Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen grep som forventet inn med tvungen lønnsnemnd for å stoppe streiken blant flyteknikerne.

Helse og liv sto i fare, og da var det ingen vei utenom. Bakgrunnen for konflikten var de skyhøye lønnskravene fra Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO). Flyteknikerne krevde 60 kroner timen i lønnstillegg, mens tilbudet fra NHO Luftfart var på fire kroner - i tråd med resultatet i industrien.

Frontfaget i industrien endte på 3,7 prosent, og dette ble normen for lønnsoppgjørene i privat sektor.

NFO krevde i realiteten 17 prosent. Det var altså himmelvid avstand mellom NFO og NHO Luftfart. Fra Riksmeklerens side ble det gjort flere forsøk på å forene partene, men det var ikke mulig. Ekstra tilspisset ble situasjonen da NHO Luftfart svarte med lockout – altså å utestenge NFO-medlemmene som ikke var tatt ut i streik.

Lockout er et legitimt våpen for arbeidsgiverne, men NHO Luftfart tvang raskt fram tvungen lønnsnemnd ved ikke å holde ambulanseflyene unna konflikten.

Det var et skittent trekk av NHO å spille på hensynet til liv og helse. Dette var å be om tvungen lønnsnemnd på et tidligere tidspunkt enn nødvendig. På den annen side var konflikten så fastlåst at lønnsnemnd uansett ville ha blitt utfallet – før eller siden.

NFO er en fagforening som står utenfor de store arbeidstakersammenslutningene.

Med dette som bakteppe var det ekstra viktig for NHO å ikke gi etter for lønnskravene. Den norske modellen for lønnsdannelse hadde fått et alvorlig skudd for baugen dersom flyteknikerne hadde fått mer enn arbeidstakere flest. Å premiere en frittstående fagforening slik vil friste andre fagforbund til å melde seg ut av de store sammenslutningene.

Det hører med til historien at forløperen til NFO meldte seg inn i LO i 1958, men det ble en relativt kortvarig affære.

Foreningen luktet noe senere på YS-tilknytning, men også det ble en parentes i historien. Og i år ble det altså gjort et mislykket forsøk på å løfte de 430 medlemmene av NFO kraftig lønnsmessig.

Den norske fagbevegelsen er i hovedsak seriøs og realitetsorientert.

En koordinert og relativt sammenpresset lønnsdannelse har tjent arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet ellers godt. Utgangspunktet er at industriens tåleevne i konkurranse med utlandet danner en norm for lønnsoppgjørene, både i privat og offentlig sektor.

Men samtidig har modellen et visst rom for å rette opp skjevheter.

Det skjedde ved at offentlig sektor i år fikk drøye 3,8 prosent – altså litt mer enn den magiske streken på 3,7. Men 17 prosent er helt urealistisk. Flyteknikerne må derfor forberede seg på en hard landing.

En tvungen lønnsnemnd vil gi dem det samme tillegget som lønnstakere flest.