Jo mer vi sjekker, jo mer bekymret blir vi. Det hele blir en ond sirkel, som skaper mer jobb for legene og flere bekymringer hos folk flest – uten at det blir bedre folkehelse av den grunn, skriver Aslak Versto Storsletten. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Debatt
Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester
Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.
Undertegnede har skrevet et notat hvor høyere egenandeler foreslås som ett av flere elementer i en løsning på utfordringene som fastlegene har i dag.
Trine Østereng i tankesmien Agenda erkjenner at det er en «fastlegekrise», men bruker et helt innlegg på å karikere mitt forslag. Egne forslag til politikk og tiltak for å løse krisen, ser hun ikke ut til å ha.
Målet med dette innlegget er å forklare forslaget om økte egenandeler, fremfor å bruke tid på andre tankesmie-ansattes polemikk.
Det har lenge vært en jevn økning i årlige konsultasjoner per innbygger hos fastlegen – også i årene etter samhandlingsreformen. Samtidig har det ikke vært en tilsvarende økning i bruk av legevakt. Dette tyder på at det ikke er økt sykelighet som gjør at bruken av fastlegetjenester øker – men at det er en del overforbruk av fastlegetjenester.
Kostnadsbevisstheten hos folk flest blir lav når det som betales for tjenestene utgjør en svært liten del av produksjonskostnadene. Det er ikke økonomiske insentiver til å begrense etterspørselen. Derfor er det lav terskel for å oppsøke legen for det minste lille problem.
Men jo mer vi sjekker, jo mer bekymret blir vi. Det hele blir en ond sirkel, som skaper mer jobb for legene og flere bekymringer hos folk flest – uten at det blir bedre folkehelse av den grunn.
Noe økte egenandeler for det brede lag av befolkningen, vil minske unødvendige henvendelser og sørge for at vi i større grad bare går til legen når det er nødvendig. Det vil bidra til at en viss type pasienter verdsetter timen mer, forbereder seg bedre, er mer opptatt av å overholde timen og så videre. Dette vil i sin tur frigjøre menneskelige og økonomiske ressurser.
Det hjelper ikke å utdanne flere leger, eller gi legene høyere lønn, dersom legene ikke vil jobbe der de trengs. Mye tyder på at det er den høye arbeidsbelastningen som fører til at mange nyutdannede leger ikke ønsker å jobbe som fastlege. Økte egenandeler vil lette arbeidsbyrden for fastlegene, som igjen vil gjøre fastlegeyrket mer attraktivt.
De fleste av oss er enige i at det viktigste med helsevesenet er at det er tilgjengelig for alle. Skal vi oppnå dette, må ressurser brukes effektivt.
En liten økning i egenandeler vil ha lite å si for de aller fleste rent økonomisk, men det vil bidra til at fastlegene kan bruke mer tid på de av oss som trenger det mest. Utsatte grupper, kronisk syke, narkomane, minstepensjonister med flere, bør unntas egenandeler. Det er for eksempel mulig å gradere egenandeler basert på inntekt. Noen kommuner tilbyr i dag kommunalt frikort som gir personer med lav inntekt fritak for egenandel. Det er også en mulighet på nasjonalt nivå.
Inntektene fra økte egenandeler kan brukes til billigere fastlegetjenester for utsatte grupper, lavere inntektsskatt for alle eller øremerkes kvinnehelse. Hva inntektene brukes til, er en prioriteringsdiskusjon. Det viktigste i denne sammenhengen er at offentlig sektor beholder den positive effekten som oppstår ved færre legebesøk.
Denne effekten kan anvendes til å øke kvaliteten på helsetjenestene for oss alle.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com