Steinar Krogstad

Nestleder i LO

Det har vært mye debatt rundt effektiviteten av IA-avtalen, med påstander om at den ikke fungerer. Men realiteten er at avtalen fungerer godt i de virksomhetene som bruker den systematisk.

Problemet ligger i at mange virksomheter ikke jobber systematisk med sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø.

Dessverre er det en betydelig andel av norske virksomheter, rundt 60 prosent, som ikke gjennomfører risikovurderinger på en systematisk måte i henhold til alle kravene i forskriften. Dette betyr trolig at mange arbeidsgivere ikke jobber godt nok med arbeidsmiljøet. 

Det finnes flere gode eksempler på at IA-avtalen fungerer godt. FriFagbevegelses omtale av Mills er ett eksempel. Der halverte de altså sykefraværet på under tre år og fabrikksjefen bekrefter at de ikke hadde fått til det uten støtten gjennom IA-avtalen.

Et annet godt eksempel er Skredsvikmoen barnehage i Modum kommune, hvor de har klart å redusere sykefraværet til langt under gjennomsnittet for barnehagesektoren, som ellers ligger på 9,8 prosent.

I Skredsvikmoen har sykefraværet blitt redusert til 6 prosent – et resultat av systematisk arbeid med arbeidsmiljøet, tett oppfølging, og et nært samarbeid mellom ledelsen, verneombudet og de ansatte.

Til Klassekampen har verneombud Ida Hiåsen sagt at nøkkelen til suksessen er et godt arbeidsmiljø og trygghet mellom kollegene. Dette understøttes av forskning, som viser at IA-avtalen øker sjansen for at ansatte blir værende i jobb eller kommer raskere tilbake etter sykefravær.

Men det er klart at IA-avtalen alene ikke er nok; man må jobbe målrettet og systematisk med arbeidsmiljøet for at tiltakene skal gi resultater.

Arbeidstilsynets rapporter viser at mange norske virksomheter har et stort forbedringspotensial når det gjelder systematisk oppfølging av risikovurderinger og arbeidsmiljø. Dette gjelder særlig virksomheter uten bedriftshelsetjeneste, hvor ansatte sjeldnere har tilgang til verneombud eller fagforeninger. 

Hovedkonklusjonen er at man kan redusere fraværet gjennom partssamarbeid, involvering og organisering av arbeidet, men verktøyene må brukes aktivt.

Til syvende og sist handler det om et positivt menneskesyn, hvor ansatte kan motiveres, heller enn et negativt syn med straff og kontroll.