Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Nei. Vi hadde ikke fått til dette uten støtten gjennom IA-avtalen. Det er ikke bare derfor, men det har vært en stor bidragsyter, sier fabrikksjef Eirin Skovly.

NNN-arbeideren er på besøk hos matprodusenten Mills (ja, de som lager kaviar, melange og majones, for å nevne noe).

De har de siden vinteren 2022 klart å halvere sykefraværet. Fra høye 10,2 prosent er det nå nede i 5,2.

– Vi trodde aldri det skulle gå. Målet var sju prosent, forteller Skovly.

Suksessen er det mange grunner til, men det store skippertaket kommer av støtten som er gitt gjennom IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv).

Det vil si; gjennom ett av IA-avtalens sju bransjeprogram. Et bransjeprogram er kort oppsummert en spisset innsats i utvalgte bransjer. Som næringsmiddelindustrien – eller mat- og drikkevareindustrien, om man vil si det litt mer folkelig.

I denne bransjen er det nasjonale snittet per andre kvartal 2024 relativt høyt med 6,8 prosent sykefravær, hvorav 5,7 er legemeldt, altså langtidsfravær.

Tunge løft, skiftordninger med nattarbeid, kalde lokaler, høy snittalder, ensformige arbeidsoppgaver, støyende omgivelser, mye stående arbeid – det er mange ulike grunner til at sykefraværet nasjonalt har vært høyt blant dem som lager maten i dette landet.

Men: Det er går an å gjøre noe med det. Med små og mindre små grep. Som hos Mills, altså.

Dette er gjort

De kom inn seint i bransjeprogrammet, men har «tatt igjen» de andre 12 bedriftene som har vært med.

Gjennom programmet har Mills fått økonomisk støtte og hjelp til å gjennomføre mange tiltak på kort tid.

– Det har tvunget oss til å holde tak i arbeidet kontinuerlig; den daglige driften av fabrikken tar oss veldig fort i denne bransjen, sier Skovly.

Bedriften har blant annet omorganisert vernetjenesten. 14 ferske verneombud og arbeidsmiljøutvalget ble sendt samtidig på det obligatoriske 40-timerskurset. Det skapte et stort engasjement. Men så var det det å bruke kompetansen, da …

– De opplevde at de ikke alltid ble helt hørt etter at de kom tilbake, men sa heldigvis tydelig ifra. Og det var bra! Nå er de våre HMS- og trivselsgeneraler ute i produksjonen, sier fabrikksjef Skovly.

Verneombudene er også «skuespillerne» i en internt opplæringsfilm, som kommer til å bli brukt til nyansatte og årlig for alle ansatte.

Klubbleder Hans Arne Halvorsen og fabrikksjef Eirin Skovly ved Mills i Fredrikstad tror det er lurt for næringsmiddelindustrien om bransjeprogrammet får fortsette.

Erlend Angelo

Et annet viktig tiltak er økt rullering ute i produksjonen. Det koster i form av økt opplæring for bedriften, men den største kostnaden er kanskje blant de ansatte: For mange krever det en hel del i form av innsats og mental omstilling.

– Det er mange som helst vil jobbe på ett sted. Det handler om trygghet og eierskap til maskinene – men den tryggheten forsøker vi å gi dem ved skikkelig opplæring på andre linjer. Og så forklarer vi at det handler om helsa deres og en mer variert og spennende arbeidshverdag. Da går det seg som regel til, selv om noen må overtales litt ekstra, forklarer Skovly.

Målet er at så mange som mulige skal kunne jobbe selvstendig på flere ulike produksjonslinjer. Det gir lavere risiko for belastningsskader og mindre sårbarhet ved fravær for bedriften.

Forsvinner?

Rulleringsproblematikk er noe Caroline Dyrnes har hørt mye om. Hun har vært prosjektleder for bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien siden 2021.

– Det er overraskende vanskelig å få til god rullering. Men det er veldig viktig. Vi får jo ikke fjerna de fysiske kravene i arbeidet, men vi kan gjøre de mindre belastende, sier hun til NNN-arbeideren.

I disse dager pågår det tøffe forhandlinger om IA-avtalen. Hele poenget med avtalen er å inkludere flest mulig i arbeidslivet – et Inkluderende Arbeidsliv (IA).

Les mer her: Blir det en ny avtale om sykelønna? Nå møtes LO og NHO igjen

Potensielle utfall av forhandlingene er mange, inkludert at de sju bransjeprogrammene i avtalen faller bort.

Caroline Dyrnes har vært prosjektleder for IA-bransjeprogrammet i næringsmiddelindustrien side 2021.

Erlend Angelo

Det mener Dyrnes vil være en tabbe. Hun forstår at det kan oppfattes som at hun snakker for sin egen syke mor – det er tross alt jobben hennes som finansieres direkte gjennom IA-avtalen og bransjeprogrammet – men hun insisterer på viktigheten av at programmet videreføres.

Hun låner en sammenligning en arbeidslivsforsker brukte på et seminar:

– Det er som et medlemskap på Sats. Det må brukes for at det skal gi effekt.

Læreboka er klar

Og det er nettopp det Dyrnes mener må til i årene som kommer. De 13 bedriftene har fungert som piloter for å utvikle verktøy for resten av næringsmiddelindustrien. Prosjektleder Dyrnes frykter potensielt store gevinster kan forsvinne om bransjeprogrammet ikke videreføres.

– Nå har vi lagd læreboka, nå vil vi ut og spre det gode budskapet til resten av industrien og faktisk jobbe skikkelig med tiltakene, sier Dyrnes til NNN-arbeideren.

– Vi kommer ikke til å trenge like mye finansiering i framtida, det er oppstarten som er tyngst. Det viktigste er at noen passer på at alt vi har lært og lagd faktisk blir tatt i bruk ute i bedriftene, sier Dyrnes.

Godt for partssamarbeidet – men hva med sykefraværet?

Hele IA-avtalen er tuktet på samarbeid mellom partene i arbeidslivet. En av forutsetningene for å delta i bransjeprogrammet var derfor at det skulle være et partssamarbeid; med andre ord skulle de tillitsvalgte involveres tungt.

En evaluering fra Deloitte sier at det også har vært en god arena for å styrke partssamarbeidet generelt i bedriftene.

Ofte treffes ledelsen og tillitsvalgte når noe er galt – eller den ene krever noe fra den andre. Her møtes man med et fellesmål om å få ned sykefraværet.

– Vi har allerede et godt samarbeid her, men det er absolutt positivt å møtes i denne sammenhengen. Det gir også tillit til arbeidet ute blant arbeiderne. Vi har fått verktøy som flere i industrien bør få nyte godt av, mener Mills-tillitsvalgt Hans Arne Halvorsen.

– Støtte blant fagforeningene er helt avgjørende for at vi skal få til et felles løft, istemmer fabrikksjef Skovly.

Men det er ikke bare suksesshistorier å spore. Verken i bransjeprogrammet og dets 13 deltakende bedrifter – eller i næringsmiddelindustrien generelt.

Der har sykefraværet økt fra 4,9 i 2018 til 5,7 prosent det siste året.

Også blant deltakerne i bransjeprogrammet har fraværet i snitt økt kraftig. Faktisk mer enn i resten av industrien.

Dette til tross for at 70 prosent i Deloitte-rapporten svarer at de opplever at bransjeprogrammet har bidratt til et bedre fysisk arbeidsmiljø.

En aldri så liten nøtt, innrømmer prosjektleder Dyrnes.

– Sykefraværet har jo dessverre økt i alle bransjer i Norge. Og bedriftene har tross alt bare jobbet med tiltakene skikkelig i et par år. Nettopp derfor ønsker vi å jobbe videre med dette, så flere får mulighet til å forbedre arbeidsmiljøarbeidet sitt og lage bedre arbeidsplasser der fraværet går ned. Nøkkelen ligger i at arbeidet med arbeidsmiljø etableres og deretter får vare over tid – da kommer resultatene etter hvert, tror Dyrnes.

Kontinuerlig arbeid

I Mills er de tydelige på at de ikke ville kommet så langt, i alle fall ikke på så kort tid, uten finansiell støtte og den dytten bransjeprogrammet har gitt.

– Og så har vi hatt stor nytte av de regionale arbeidslivssentrene til Nav. Der er det jo stadige omorganiseringer, og vi håper virkelig at de består og bidrar til det videre arbeidet. Det er veldig viktig, understreker fabrikksjef Skovly – som ikke har noen slags illusjoner om at arbeidet med sykefraværet er over.

– Det dukker alltid opp tilfeller av alvorlig sykdom som påvirker statistikken mye og som vi ikke har noen innvirkning på. Men vi skal i hvert fall opprettholde de forebyggende tiltakene mot arbeidsrelatert sykdom. Tett fraværsoppfølging fra leder og bedriftshelsetjenestene er helt avgjørende.

Skolering og psykisk helse

Også andre bedrifter har opplevd god effekt av programmet. Blant de 13 deltakerbedriftene har lærdommene vært mange.

I kjøttbedriften Fatland i Sandefjord har de bare gode erfaringer, sier klubbleder Kjell Sjursen.

– Blant annet har vi gjennomført skolering av verneombud og tillitsvalgte, og satt søkelyset på psykisk helse, for å nevne noe.

Sykefraværet har gått noe ned, men fortsatt er det legemeldte langtidsfraværet på cirka åtte prosent.

– Det er en utfordring for oss, sier Sjursen.

Kjell Sjursen, hovedtillitsvalgt ved kjøttbedriften Fatland i Sandefjord, mener bransjeprogrammet må bestå.

Erlend Angelo

Hos Ellingsen Seafood på den lille øya Skrova utenfor Svolvær, fikk de gjennom bransjeprogrammet tatt tak i språkutfordringene som en mangfoldig arbeidsstokk kan medføre.

Problematikken er velkjent fra før i hele næringsmiddelindustrien, der 30 prosent av arbeiderne har innvandrerbakgrunn, ifølge Deloitte-rapporten.

Alle bedriftene i bransjeprogrammet sier at de vil bli enda tydeligere på at norsk skal være bedriftens arbeidsspråk. 

Line Ellingsen, eier av Ellingsen Seafood.

Erlend Angelo

På Skrova har også gjort små, men viktige fysiske tilpasninger som gjør arbeidshverdagen bedre for den enkelte. Heve- og senkbare ståmatter under beina på fiskeslakterne gjør at de slipper å bøye eller strekke seg mer enn nødvendig når de videreforedler mange kilo laks per arbeidsdag.

– Våre erfaringer er gode. Sykefraværet er tilnærmet uforandret, men vi har spesielt hatt god nytte av mellomlederprogrammet som bidrar til tydeligere ledelse, samt verneombud- og tillitsvalgprogrammer, sier Line Ellingsen til NNN-arbeideren.

Hun mener også at programmet bør videreføres:

– Det har gitt mange konkrete verktøy vi har stor nytte av i hverdagen.

Trenger innsats

Det samme budskapet har Ingunn Vambeseth i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Forbundssekretæren har ansvaret for å følge opp bransjeprogrammet – og håper det fortsatt satses på matindustrien gjennom IA-avtalen.

– Vi vet jo at vi har et høyt sykefravær i industrien, og det må vi få gjort noe med på en god, ryddige og involverende måte. Bransjeprogrammet har kanskje ikke gitt oss noe revolusjonerende, men det har vært hensiktsmessig, sier Vambeseth til NNN-arbeideren.

Ingunn Vambeseth, forbundssekretær i NNN.

Erlend Angelo

Hun understreker behovet for at bransjeprogrammet består – om enn i en annen form i framtida.

– Det skaper også større forståelse for partssamarbeidet, så det er positivt for mer enn sykefraværet, mener forbundssekretæren.