Eline Lønnå

eline@lomedia.no

De ekstreme prisene på strøm i Sør-Norge får mange til å se mørkt på høsten og vinteren vi har foran oss.

Husholdningene gruer seg til strømregningene og fortviler over at en vare man ikke kan klare seg uten knekker månedsbudsjettene. Uansett hvor dyr strømmen er, må boligen varmes opp, maten kokes, dusjer tas og el-bilen lades.

For lavtlønte og trygda er strømprisene et eksistensielt problem, og det blir ikke bedre av at alt annet blir mye dyrere samtidig. Bedrifter må telle på knappene om de i det hele tatt kan greie å holde normal drift i gang. Ikke rart at strømpriskrisa er blitt den helt store saken i sommer.

Billig og fornybar kraft har bygget nasjonen Norge, og framsynte politikere sørget i sin tid for at hjemfallslovene gjorde krafta til folkets eiendom. De voldsomme prisøkningene vi nå opplever, henger nøye sammen med at krafta vår er blitt en integrert del av et vanskelig europeisk kraftmarked. For å si det enkelt, politikerne har sendt krafta på børs.

Vi importerer engelske og tyske priser i en situasjon med energimangel i disse landene. Dermed ender både husholdningene og bedriftene i Norge med å betale den skyhøye prisen som fastsettes på kraftbørsen.

Mange industritillitsvalgte i Fellesforbundet argumenterte på årets LO-kongress sterkt for å ta tilbake demokratisk kontroll over krafta, men nådde ikke fram i særlig grad.

Det er avgjørende for arbeidsplasser og verdiskapning, for vår felles velferd, at vårt naturgitte fortrinn med tilgang til rimelig strøm, opprettholdes. Ingen har tatt til orde for å «kutte kablene» eller å melde oss ut av verden i usolidarisk isolasjonisme.

Det er ingenting i veien for å både ha politisk styring på kraftprisene her hjemme og å eksportere kraftoverskuddet til andre land i Europa.

Forbundsleder Jørn Eggum sier at «nå må vi tenke på vår egen industri og befolkning. Dette er ikke nasjonalisme, alle land tar tiltak nasjonalt – og det må vi også gjøre i Norge».

Både for bedrifter og folk i Norge er det avgjørende at regjeringen lytter til dette.

Vi kan ikke ofre arbeidsplasser og velferd ved å nekte å endre på det feilgrepet det var å sende krafta på børs.

Det er ingen skam å snu.

Debatt: «Hva er det som feiler norske politikere?» spør Mímir Kristjánsson