Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Statsminister Jonas Gahr Støre lover å holde skattetrykket på dagens nivå.

Han gir klar beskjed om nivået vi kan vente oss på denne fronten i neste års statsbudsjett. «Vi har alltid justeringer for å sikre bedre fordeling, men det samlede skattetrykket skal ikke opp», sier Støre til VG.

I tre dager har regjeringen vært samlet til budsjettkonferanse på Klækken hotell. Svaret får vi ikke før forslaget til statsbudsjett for 2024 legges fram i oktober, men statsministerens skatteavklaring er verdt å notere seg.

Bakteppet er det faktum at årets statsbudsjett medførte store skatteøkninger.

Den største skatteregningen er sendt til kraftselskapene. Det er ikke mer enn rett og rimelig i en tid med rekorddyr strøm. Så kom lakseskatten nærmest som lyn fra klar himmel, og i strid med gamle løfter fra både Ap- og Sp-hold.

Men nye tider krever nye løsninger. Derfor er det på høy tid at også laksemilliardærene bidrar mer til fellesskapet. På toppen av dette ble formuesskatten skjerpet.

Men alt dette var ikke nok for å få endene til å møtes da regjeringen la siste hånd på budsjettet i fjor høst.

Kriseløsningen ble en midlertidig økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner. Mange bedrifter fikk dermed store ekstrautgifter.

Den midlertidige arbeidsgiveravgiften må fjernes ved første korsvei, altså i statsbudsjettet for 2024. En forlengelse vil være et klart løftebrudd.

Krigen i Ukraina, høy inflasjon og rekorddyr strøm var faktorer som naturlig nok endret de økonomiske forutsetningene for regjeringen.

Derfor var det fornuftig å øke skattenivået i statsbudsjettet for 2023. Samtidig sørget Ap/Sp-regjeringen for en omfordeling i tråd med løftene som var gitt før valget og politikken som er nedfelt i Hurdalsplattformen.

Nordmenn med inntekter under 750.000 kroner har fått lavere skatt mens de som har høyere inntekt enn dette må bidra mer til fellesskapet.

Det etterlatte inntrykket blant mange er at regjeringen har økt skattene mye, men det er egentlig ikke tilfelle når vi ser bort fra den nye skattleggingen av kraftselskapene og oppdrettsbransjen.

Det etterlatte inntrykket har likevel blitt en belastning for regjeringen blant mange velgere.

Samtidig er det andre miljøer som heier på økt skatt for å finansiere uløste oppgaver i velferdsstaten, men akkurat dette synes ikke å slå positivt ut på meningsmålingene – snarere tvert om.

På denne bakgrunn er det fornuftig at regjeringen allerede nå signaliserer uendret skattenivå neste år. Samtidig er statsministeren forbilledlig klar på at det skal omfordeles enda mer innenfor disse rammene. Dette er god sosialdemokratisk politikk.

Det hører imidlertid med til bildet at Støre-regjeringen må forhandle med SV for å få vedtatt statsbudsjettene.

SV krever at skattenivået heves. Det gjenstår å se om SV klarer å hale i land en slik seier ved neste korsvei. Da vil det i tilfelle bli snakk om å fordele ære og skyld.

Og så vil det være opp til velgerne å ta stilling i 2025. Rødgrønn politikk blir det uansett.