Dag Ellingsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met

Mange som jobber i Forsvaret, må flytte mer enn andre. De må dra utenlands, pendle, seile eller på øvelse og jobbe lange dager. De er frustrerte over mangelen på forutsigbarhet og mulighet til planlegging av karrieren.

Par der begge er ansatt i Forsvaret, får ofte lite hjelp til å løse deres kompliserte logistikk.

De ansatte har dårlig samvittighet for de belastninger som partneren og barna må leve med. Det viser en rapport som Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet har laget på oppdrag for Forsvaret.

Dette er tredje gang vi kartlegger og analyserer situasjonen blant forsvarsansatte og deres partnere gjennom en spørreskjemaundersøkelse og kvalitative intervjuer. Helt siden slutten av 1990-tallet har Forsvaret erkjent at dette er et problemfelt.

Forsvarsansattes holdninger til likestilling avviker lite fra holdningene blant nordmenn flest. Snarere har de mer positive holdninger til lik deling av arbeid ute og hjemme.

Menn arbeider generelt mest utenfor hjemmet, og kvinner gjør mest med hensyn til husarbeid og omsorg for barn.

Slik er også situasjonen blant de forsvarsansatte, men spriket mellom holdninger og handlinger virker større her enn i resten av befolkningen.

Uforutsigbarhet – på kort og lang sikt – er et nøkkelbegrep når man skal forstå belastningene som særlig de militært ansatte opplever. Det kan være problemer med å vite hvor og med hva man jobber noen måneder fram i tid, eller at man aldri kan være sikker på om man kan hente i barnehagen eller komme i bryllupet man er invitert til.

Par der begge er ansatte i Forsvaret, opplever ofte problemene med logistikk og belastninger dobbelt opp.

Vi får høre om strategier som å sette barn på vent, sette en av karrierene på vent eller se seg om etter en jobb utenfor Forsvaret.

To av tre kvinnelige militært ansatte som lever i parforhold, er samboende eller gift med en annen forsvarsansatt.

Les også: Forsvarsansatte har mistet troen på ledelsen

Vi ser spesielt på tre fenomener som særlig er forbundet med livet som militært ansatt: flytting, pendling og utenlandsoppdrag.

Mange militært ansatte har en karriere der man skifter arbeidsplass og oppgaver om lag hvert tredje år. Tidligere medførte dette oftere at eventuell familie flyttet med.

Andelen som flytter har gått noe ned siden våre tidligere undersøkelser. Den ofte dårlige boligstandarden som Forsvaret tilbyr, og moderne krav til familieliv, er to av årsakene.

Begge parter vil være et sted de kan få en tilfredsstillende jobb, og de vil at barn skal slippe å skifte venner, skole og barnehage. Her er belastningen blitt noe redusert for familie og partner, noe som kan skyldes noe mer pendling enn før.

Nær en av fire av alle forsvarsansatte pendler helt eller delvis, og forekomsten er høy blant menn og militært ansatte i Hær, Sjøforsvar og Luftforsvar. Blant militært ansatte som er gift eller samboende og som pendler, oppleves dette som en «stor grad» av belastning hos godt over halvparten.

At en av foreldrene reiser utenlands, er ofte en stor belastning for partner og barn, men en vesentlig mer forutsigbar ordning enn et mer uforutsigbart arbeidsliv i Forsvaret ellers. Her er det gjort en rekke avbøtende tiltak, og oppdrag utenlands er en nokså sjelden hendelse for de fleste.

Oppdragene er attraktive blant de fleste forsvarsansatte, særlig blant de som er partnere med en annen forsvarsansatt. Vi tar forbehold om at vi ikke har svar fra de som har falt ut av Forsvaret på grunn av negative hendelser under internasjonale operasjoner. Uønskede utenlandsoppdrag er svært upopulære.

Litt over halvparten av de gifte og samboende mener at arbeidet i Forsvaret har negative konsekvenser for samlivet.

En lignende andel vurderer stadig sin tilknytning til Forsvaret på grunn av arbeidssituasjonen.

Forhold knyttet til jobben var en viktig medvirkende årsak til tidligere samlivsbrudd for mange av dem som har erfart dette.

Kommentar: Det norske Forsvaret er svakt. Skjønner vi alvoret i situasjonen?

Det skjer endringer i forholdet mellom den forsvarsansattes og partnerens arbeid, med hensyn til lønn og andre betingelser. Det er ikke lenger gitt at den forsvarsansattes jobb og tilhørende krav har forrang; deres partnere vil ofte ha høyere lønn og bedre betingelser i sitt arbeid.

En annen fortelling handler om store lokale forskjeller i ledelse og tilpasning av arbeid. Parene der begge er forsvarsansatte, opplever at noen ledere jobber fleksibelt og kreativt for at deres ansatte skal kunne opprettholde et normalt familieliv, mens andre ledere holder stramt på etablerte normer og praksiser.

Norske arbeidstakere krever forutsigbarhet, konkurransedyktige betingelser og gode løsninger for å kombinere arbeid og familieliv. Må Forsvaret forholde seg i større grad til at det er en ordinær arbeidsplass med de samme kravene?

Vår analyse viser at flere ansatte i sentrale funksjoner ønsker å slutte i Forsvaret i løpet av de nærmeste årene.

Det samme gjelder forsvarsansatte som har en partner som vil de skal slutte. Hvis ikke Forsvaret klarer å henge med i tiden, vil de kanskje miste enda flere ansatte enn de gjør i dag.

Kilde: Heen, Hanne; Ellingsen, Dag; Lilleaas, Ulla-Britt: Mellom familiens og Forsvarets krav