Kronikk
Forvaltningen av Oljefondet er ikke forsvarlig
Gjør Oljefondet et veddemål mot folkeretten? spør skribentene.
AndreyPopov / Canva
Norge har et folkerettslig ansvar for at vi motvirker, og ikke medvirker til brudd på folkeretten i de palestinske områdene.
Professor (UiB) og styreleder ICJ-Norge
Folkerettsrådgiver og advokat i Redd Barna
Oljefondet har eierandeler i selskaper for 23,4 milliarder som tilbyr reiser og opphold i ulovlige bosetninger, viser at den etiske forvaltningen av fondet ikke fungerer.
Det norske Oljefondet skal forvaltes forsvarlig, blant annet i tråd med OECDs retningslinjer. Det finnes også norske retningslinjer for utelukkelse av selskaper.
Hovedstyret i Norges Bank treffer beslutninger etter råd fra Etikkrådet og det er laget rutiner for forhåndsfiltrering av selskaper og risikobasert nedsalg.
Gjør Oljefondet et veddemål mot folkeretten?
Likevel har Oljefondet store investeringer i selskaper med virksomhet relatert til de ulovlig okkuperte palestinske områder.
Det kan i prinsippet medføre personlig ansvar for de involverte aktører, ved siden av reparasjonsplikt for Norge som stat.
Den internasjonale domstol (ICJ) har fastslått at Israels okkupasjon av Gaza, Øst-Jerusalem og Vestbredden er ulovlig og må opphøre. All israelsk bosetting er ulovlig og må avsluttes.
Israel har handlet i strid med sine forpliktelser som okkupasjonsmakt ifølge Genèvekonvensjonene, menneskerettighetene og FNs rasediskrimineringskonvensjon, innbefattet ulovlig utnyttelse av palestinske naturressurser.
FN-paktens maktforbud og palestinernes rett til selvbestemmelse er alvorlig krenket.
Mot denne bakgrunnen klargjorde ICJ tredjestaters plikter til å avstå fra medvirkning og aktivt motvirke folkerettsbruddene. Det er blant annet plikt til å avslutte samhandling og avtaler som støtter opp under okkupasjonen. All handel, finansielle og økonomiske relasjoner med Israel må derfor vurderes nøye, inklusive Oljefondets investeringer.
ICJ behandlet ikke forbrytelsene i Gaza og andre steder siden 7. oktober 2023, men disse skjerper bare tredjestaters plikter, blant annet aktsomhetsplikten etter folkemordkonvensjonen og Genève-konvensjonene som kan inntreffe lenge før det foreligger en endelig dom ved en internasjonal domstol, jf. saken Sør-Afrika mot Israel ved ICJ.
FNs uavhengige granskningskommisjon har uttalt at ICJs rådgivende uttalelse betyr at statene må avstå fra økonomiske forbindelser med Israel, som opprettholder eller bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon og bosettinger.
Det er etter vårt syn neppe tvil om at Oljefondet har investeringer som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, selv om Etikkrådet for sin del ser ut til å nedtone omfanget. Kanskje gambler Oljefondet på fravær av effektiv rettshåndheving.
Det er i så fall en problematisk strategi, også i et etisk perspektiv på vegne av norske borgere.
Mangler ved de etiske retningslinjene
Etikkrådet har i brev til Finansdepartementet av 30. august 2024 innrømmet at Oljefondets retningslinjer ikke fullt ut oppfyller de krav som stilles til næringslivets aktsomhetsvurderinger i væpnet konflikt.
For eksempel er kun direkte og ikke indirekte våpensalg fra selskaper til krigførende parter utelukket.
Regjeringen skjerpet 17. oktober frarådingen til norsk næringsliv om handel som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon, men den gjelder ikke direkte statlig virksomhet.
Etikkrådets tolkning av Oljefondets retningslinjer utelater et stort rom for folkerett som Norge er bundet av.
Ulovlige investeringer
Mandatet for Oljefondet stiller krav om hvordan det skal investeres for å minimere økonomisk risiko (referanseindeks), samtidig som prinsipper for forsvarlig næringsliv skal følges.
I relasjon til Palestina betyr det blant annet at Norges Bank må ha en exit-strategi hvis et selskap bidrar til alvorlige brudd på folkeretten. Det har ikke Norges Bank innlemmet i sine rutiner for nedsalg.
Det er vanskelig å se at Norges Bank generelt opererer i henhold til mandatet når banken ikke engang gjør forhåndsfiltrering av selskaper som driver med omfattende utleie av næringsbygg i områder som er ulovlig okkupert og som er oppført på FN-svarteliste.
I likhet med Oljefondets investeringer i reiseselskaper og selskaper som formidler utleie av hus/leiligheter (booking.com) i ulovlige bosetninger, er disse klart i strid med folkeretten.
Siden Norges Banks ikke har egnede rutiner for forhåndsfiltrering og risikobasert nedsalg i selskaper som medvirker til Israels omfattende folkerettsbrudd, vil disse selskapene bli værende i porteføljen til Oljefondet inntil Etikkrådet eventuelt anbefaler uttrekk og dette er besluttet av Norges Bank.
I praksis kan dette ta over et år grunnet prosedyrereglene i retningslinjene, slik at Oljefondet – og Norge – derfor vil kunne være involvert i kontinuerlige folkerettsbrudd, inklusive mulig medvirkning til krigsforbrytelser etter straffeloven § 103, annet ledd bokstav a.
Det politiske ansvar
Norge har et folkerettslig ansvar for at vi motvirker, og ikke medvirker til brudd på folkeretten i de palestinske områdene.
I dag går «etikken» for Oljefondet kortere enn de folkerettslige pliktene både normativt og i praksis. Dette misforholdet er primært et politisk ansvar. Å la det skure er en dårlig idé.
Kort sagt: Oljefondets etiske forvaltning må snarest reformeres.