Raymond Alstad

Handel og Kontor, region Nord-Norge

I flere år har boligprisene skutt i været. Det rammer både unge, førstegangskjøpere og arbeidstakere i sektorer ikke bare med lave inntekter. Samtidig ser vi hvordan fraflytting og boligmangel presser distriktene til randen.

Det er tydelig at vi må fortsatt styrke Husbankens rolle som en av de viktigste bærebjelkene i boligpolitikken, både for å sikre flere rimelige boliger og for å bevare bosettingen i distriktene.

Kan løsningen være å bruke Husbanken som Lånekassen, med styrt rente for unge i etableringsfasen, og/eller avskrivning på lån for boligkjøp i enkelte områder av landet?

En boligpolitikk for fremtiden

Hvis vi skal lykkes med å sikre et stabilt og bærekraftig boligmarked i hele Norge, må vi anerkjenne at bolig er mer enn bare et markedsspørsmål.

Det handler om sosial rettferdighet, om å gi folk muligheten til å eie sitt eget hjem, og om å bygge samfunn der folk trives og ønsker å bli boende med helårige arbeidsplasser og tilbud til innbyggerne.

Vi må også anerkjenne og respektere de som ikke nødvendigvis ønsker og eie heller, men trives med å leie. Denne gruppen har fått underkommunisert sitt behov i offentligheten. Disse gruppene må få mulighet til å ha akseptable boforhold uten å bli snakket ned.

Det er ikke nok å styrke Husbanken alene. Det er på tide at vi gjenreiser boligpolitikken som en grunnleggende del av velferdsstaten.

Vi må sikre at alle – uavhengig av inntekt – har mulighet til å eie eller leie en god bolig. Boligen er grunnsteinen i velferdssamfunnet vårt, og det er på tide at boligpolitikken igjen får en sentral plass på den politiske dagsordenen.

Kronikk: I dag fungerer skattesystemet for bolig som omvendt Robin Hood-politikk

Et nasjonalt problem, med regionale forskjeller

I Oslo spesielt har boligprisene eksplodert til et nivå der mange sliter med å få lån og etablere seg i egen bolig. Dette skaper ikke bare økonomisk usikkerhet, men også sosiale forskjeller.

De med lavere inntekter tvinges til å leie, leie i kollektiv eller flytte ut av byen. Problemet gjelder ikke bare studenter og unge men også i stor grad de i etableringsfasen, single og personer med lav inntekt. Å bo nært der man jobber er en sjeldnere luksus enn før.

Blant annet i Bergen og Tromsø, er det utfordrende at kortidsutleie til turister og andre tar over utleiemarkedet. Studenter og unge taper på dette, og prisveksten er langt høyere enn lønnsutviklingen. Dette driver også opp kjøpsprisen på sentrumsnære objekter.

Avstanden vokser mellom de som eier og de som ønsker å kjøpe. Selv mindre steder som Alta, Hamar og Ålesund rapporterer om vanskeligheter med å møte etterspørselen etter boliger, spesielt for førstegangskjøpere.

Nå bygges det bare halvparten av boligene nasjonalt, som man regner med er nødvendig kun for å dempe etterspørselen. Ikke dekke behovet. Disse eksemplene viser at boligkrisen ikke er isolert til én region, men er et nasjonalt problem som krever en bredere og mer ambisiøs tilnærming.

Kronikk: Dagens boligpolitikk er verken god for dem innenfor eller utenfor boligmarkedet

Husbankens rolle – en kritisk løsning for rimelige boliger

Husbanken har i mange tiår vært en sentral aktør for å sikre rimelige boliger for folk flest.

I dag er Husbanken den viktigste institusjonen for å gi støtte til de som står utenfor det kommersielle boligmarkedet, enten det gjelder unge familier, folk med lave inntekter eller de som trenger hjelp til å komme inn på markedet.

Husbanken har fått tilført betraktelig kapital med den nye regjeringen som hittil i år har økt lånerammen med tre milliarder. Langtidsplanen er også veldig ambisiøs med en dobling av utlånskapital. Behovet har dessverre blitt så mye større.

Selv med økt kapital, klarer ikke Husbanken og kommuner og holde takten oppe. Flere byer og kommuner melder i tillegg om tomme kasser for startlån lenge før året er omme.

Dette betyr at mange står uten den nødvendige hjelpen de trenger for å etablere seg. Er man ung med barn i tillegg, er man sjanseløs i etableringsfasen selv med god egenkapital i enkelte banker. Man får rett og slett ikke lån fordi man har barn.

På boligjakt: Utleier ønsket en som kunne hente barna i barnehagen

Boligbygging og subsidier – et nødvendig løft

Vi trenger en bredere boligpolitikk som sikrer flere boliger til en rimelig pris over hele landet. Mangel på privat kapital bør resultere i sterkere økonomiske insentiver til både private og offentlige aktører for å bygge rimelige boliger. Leie til eie er ett tiltak kommuner må prioritere.

I distriktene har vi mange steder sett at fraflyttingen fører til tomme hus, samtidig som det er mangel på moderne og tilgjengelige boliger for unge familier.

Et eksempel er Vesterålen, hvor mange hus står tomme og usolgte, mens nybyggingen er for lav til å tiltrekke seg unge tilflyttere. Mangel på arbeid og fritidstilbud gjør at de unge ikke blir, og lokalsamfunnet blir bare en hyttebygd.

Her kan Husbanken og staten spille en nøkkelrolle gjennom målrettede subsidier som gjør det lønnsomt å bygge i distriktene. Dette vil kunne skape en ny dynamikk som både tiltrekker nye innbyggere og sikrer at de eksisterende blir værende.

Dermed mener vi at styrt rente for unge i etableringsfasen, og/eller avskrivning på lån for boligkjøp i enkelte områder av landet kan være en av løsningene på utfordringen.