Trine Lise Sundnes, leder av Fagligpolitisk utvalg i Oslo Arbeiderparti og stortingskandidat

Det betyr noe når Norges største parti sammen med arbeiderbevegelsen og klimaungdommen sier at klima skal være rammen rundt all politikk. Klimakrisen er både vår tids største utfordring og vår tids største mulighet.

I Arbeiderpartiet vet vi at markedet eller forbrukerne alene ikke kan fikse klima. Vi vet at det er de store næringene må ta de store løftene. Og vi vet at vi må løse klimakrisen gjennom arbeid, ikke gjennom ledighet.

Arbeiderpartiet vil ha en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Dette krever en tydelig, sosialdemokratisk hånd på rattet. De som er minst i stand til å være med på det grønne skiftet må settes i front, ikke til side. Det siste vi må gjøre er å generere motstand der vi kanskje kan finne de viktigste klimaløserne for framtida.

Debatt: «Jeg har vært LO-medlem siden jeg var 15. Hvert år øker skammen»

Vellykket klimapolitikk er summen av mange ulike tiltak. Likevel er det mest diskuterte tiltaket så langt i valgkampen å stoppe letevirksomheten etter olje og gass umiddelbart. For den uinvidde; det tar gjennomsnittlig 18 år fra leting til virksomt felt, gitt at en finner olje eller gass. Med andre ord, å stoppe letevirksomheten nå kutter ingen utslipp før 2039. Da er vi ni år på overtid.

Ni år er det vi på oss i dag for å halvere de globale utslippene innen 2030. Tida er inne for å iverksette tiltak som virker raskt. Derfor må samspillet mellom politikk og arbeidsliv være godt. Norge trenger en aktiv stat og god politikk. Strategisk satsing, utvinning av mineraler til bruk i nye produkter med mindre utslipp, nye forretningsmodeller, omlegging til sirkulære økonomier og rettferdige leverandørkjeder. Det er veien til å kutte utslipp og nå klimamål. Klimakrisen er for alvorlig til å skåre billige poeng i en valgkamp!

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep. Nå tar vi konsekvensen av det»

I Oslo hvor jeg bor, jobber tre av fire i privat sektor i service- og tjenestenæringene. Når vi sier at vi skal legge til rette for en bærekraftig utvikling i arbeidslivet betyr det også å sørge for å styrke den miljøfaglige kompetanse hos ansatte så de blir en del av løsningen. Forbrukere vil på sin side få informasjon om hvordan produkter kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.

Å gå fra ord til handling – krever endring i store næringer - i varenhandel, i reiseliv, utelivsbransjen, hoteller og restauranter, i ulike deler av industrien, og i forskning og utviklingsmiljøene. Disse representerer store arbeidsplasser.

Ansatte er bindeleddet mellom forbrukere og kunder, produsenter og underleverandører. Ikke bare de ansatte du og jeg møter når vi går i butikken for å handle eller nyte godt av hjemstedets mange tilbud. Men også de som bestiller fra produsenter, de som har ansvaret for prising, produktutvikling, logistikk, markedsføring, osv. Politikken må motivere og legge til rette for at det utvikles nye forretningsmodeller basert på sirkulære økonomier og rettferdige leverandørkjeder.

Debatt: «To piler peker feil vei i arbeidslivet»

Arbeidslivet trenger gode ordninger for omstilling og videreutvikling slik at ansatte får økt miljøfaglig kompetanse. Da er tettere samarbeid mellom utdanningsinstituasjonene og arbeidslivets parter helt vesentlig. Å satse på fagarbeidere og kompetansebygging blant ansatte i miljø- og klimaforbedrende tiltak handler om å gjøre arbeidsplasser og folk til en del av løsningen.

Arbeidstakere i Norge er blant verdens mest kompetente i sine bransjer. For Arbeiderpartiet betyr en rettferdig klimapolitikk at den må være inkluderende og forståelig for alle som berøres. Vi må evne å både ta vare på verdens mest kompetente arbeidskraft og produsere produkter som bidrar til det grønne skiftet. Vi skal omstille Norge på skulderne av giganter!