JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Frontfagsmodellen er ingen garanti for bedring av lønns- og arbeidsvilkår, skriver Morten Johansen.

Frontfagsmodellen er ingen garanti for bedring av lønns- og arbeidsvilkår, skriver Morten Johansen.

Emmie Olivia Kristiansen

Debatt

«Frontfagsskalpellen - en modell for å holde lønningene nede»

Kritikk av frontfagsmodellen er nødvendig, men Sykepleierforbundets kritikk er feilslått.
10.08.2022
11:13
11.08.2022 10:25
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Man skulle kanskje tro at en modell for lønnsoppgjør i et land med 30 års sammenhengende handelsoverskudd var en modell som ga reallønnsvekst hvert år.

De siste årenes lønnsoppgjør demonstrerer derimot at frontfagsmodellen viser sin styrke når oppgaven er å holde reallønningene nede, ikke oppe.

Noen eksempler:

2020: Lønnsoppgjøret utsettes. Dette på tross av en meget sterk forhandlingsposisjon og utbredt sympati i befolkningen for en rekke grupper lønnsarbeidere. 

2021: Fellesforbundet forhandler seg frem til forventet reallønnsnedgang. Ramma ble på 2,7 prosent, forventet inflasjon var på 2,8 prosent (faktisk inflasjon endte på 3,5 prosent)

2022: Trolig det største reallønnsfallet siden før 1945. Ramma endte på 3,7 prosent og hvis ikke inflasjonen (6,8 prosent siste 12 måneder) avtar kraftig på slutten av året eller lønnsglidningen blir betydelig går det mot et stort fall i reallønningene. Sist rekord etter 1945 er fra 1979 med en reallønnsnedgang på 1,9 prosent. 

Frontfagsmodellen er med andre ord ingen garanti for bedring av lønns- og arbeidsvilkår.

Som Thomas Piketty har demonstrert er perioden 1945-1973 et historisk unntak fra tendensene i kapitalismen. Siden 1979, da lønnskostnadsandelen justert for selvstendige arbeidsinnsats toppet seg på 90,3 prosent i Norge, har den falt til 76,8 prosent i 2021 (foreløpig estimat).

Lønnskostnadsandelen defineres slik av Teknisk beregningsutvalg: «Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, og hvor mye som tilfaller kapitaleierne».

Synkende lønnskostnadsandel betyr med andre ord at kapitaleierne tar en større del av kaka. Frontfagsmodellen klarer ikke å forhindre dette, det den derimot er god på er å sikre arbeidsfred, selv i perioder hvor lønnskostnadsandelen og reallønningene går ned.  

Aktuelt: Pris-sjokk: Høyeste prisvekst på 34 år

Feilslått kritikk av modellen

De siste årene har frontfagsmodellen blitt kritisert, særlig av Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet.

For å vurdere hvorvidt deres kritikk er progressiv er det nødvendig å repetere hvilke to momenter frontfagsmodellen består av. 

Modellen består essensielt av to punkter:

* En metode for å komme frem til ramma for lønnsoppgjøret. Metoden foreskriver at konkurranseutsatt industri forhandler først og at ramma industrien kommer til enighet om gjøres gjeldende for lønnsoppgjørene i andre sektorer. Som lønnsoppgjøret for 2021 illustrerte er Fellesforbundet villige til å gå med på forventet reallønnsnedgang (uten streik), hvis de vurderer at konkurranseevnen til norsk industri krever det.  

* En metode for hvordan ramma for lønnsoppgjøret fordeles. I praksis innebærer frontfagsmodellen ofte sentraliserte oppgjør med relativ lik fordeling mellom ulike yrkesgrupper. 

Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet retter sin kritikk mot punkt to og antyder at yrkesgruppene de representerer burde få en relativt større andel av den fremforhandlede ramma enn andre yrkesgrupper. Denne kritikken kan Fagforbundet enkelt nøytralisere.

I år skjedde dette gjennom en annonsekampanje med budskapet «hele laget fortjener et løft», som i praksis innebar at ingen i offentlig sektor skulle gå mer ned i reallønn enn andre. Det er mye man kan kritisere Fagforbundet for, men når motstanderen er et Sykepleierforbund som vil øke egen pott ved å ta fra andre yrkesgrupper er det som forventet at Fagforbundet gikk seirende ut.

For hvem vil vel finansiere økt lønn til sykepleierne ved å ta fra potten til helsefagarbeidere, renholdere eller bussjåfører? Som før endte Sykepleierforbundets protest med mye skrik og lite ull, slik det også vil gjøre i fremtiden med mindre de retter kritikken sin mot første punkt og velger å sette en eventuell tvungen lønnsnemnd til side, slik flere sykepleiere gjorde i 1972.

Reaksjon: «Markedstvang hemmer rettferdig grønn omstilling»

Arbeidere i alle land

«Lønnskravene i alle land kommer til å bli justert ned», kunne Stein Lier Hansen selvsikkert proklamere til VG 10. mars i år.

Når man ser verden gjennom frontfagsmodellens briller reduseres alt som skjer utenfor landets grenser til fenomener LO må ta innover seg og forhandle med utgangspunkt i, uten mulighet til å påvirke selv.

Fellesforbundet og Stein Lier Hansen fra Norsk Industri ser hovedsakelig verden på samme måte. Det er derfor uenighetene mellom dem aldri er på mer enn noen promille og lønnsoppgjøret kan utsettes uten protest.

Frontfagsmodellens formål er ikke å sikre høyere lønninger, men å sikre konkurransekraften til norsk industri.

For å bryte med dette må progressive lønnsarbeidere i Norge stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi best legge til rette for at lønnsarbeidere i andre land kan føre sin kamp slik at lønnskravene i andre land ikke blir justert ned, men blir justert opp?

Svaret på dette spørsmålet er å føre en så hard lønnskamp som mulig i eget land, slik at arbeidsgivere i andre land ikke kan bruke norske forhold som argument for lønnsnedslag i egne bedrifter.

Med andre ord: Det mest solidariske lønnsarbeidere i Norge kan gjøre for lønnsarbeidere i andre land er å kjempe for å bedre egen lønns- og arbeidsvilkår og ikke moderere seg av hensyn til nasjonal konkurransekraft.

Slik gjør vi det lettere å kjempe for bedre lønns- og arbeidsvilkår i andre land. Dette er det første steget i internasjonalistisk arbeiderkamp, og det stikk motsatte av «jørneggumeriet» som definerer LOs linje. 

Fortsetter lønnsarbeidere i Norge, Tyskland, Sverige osv. å prioritere konkurransekraften til bedrifter i egne land når de fremmer sine krav er det grunn til å tro at vi har mange såkalte «ekstraordinære» år i vente.

De vil bli betalt med elendig reallønnsutvikling og en lavere andel av verdiskapningen til arbeiderne.

Frontfagsmodellen blir til skalpell, som skjærer ned lønnskravene, holder streikene på et minimum og sørger, som Holden-III-utvalget forutså, for «en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen».

Kommentar: «Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet» 

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.08.2022
11:13
11.08.2022 10:25



Mest lest

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Debatt

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Ole Palmstrøm

«Bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken er farlig»