Kjell Werner

Norges Bank ber om at Oljefondet må få kunne investere i selskaper som ikke er børsnoterte. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener dette vil være en naturlig videreføring av fondets strategi.

Hun har sendt brev til Finansdepartementet og framført sentralbankens vurderinger. Nå blir det opp til regjeringen og så i tilfelle Stortinget å ta stilling. Erna Solbergs regjering sa to ganger nei til et slikt ønske fra Norges Bank.

Det norske oljeeventyret startet da det ble oppdaget olje rett før jul i 1969.

I 1990 vedtok Stortinget å opprette Oljefondet, men det var først seks år senere at de første oljepengene ble satt inn på fondet.

Oljefondet har nå en markedsverdi på 15.500 milliarder kroner. For å skjerme norsk fastlandsøkonomi mot overoppheting er fondets verdier bredt plassert utenlands.

I 2001 innførte Jens Stoltenbergs første regjering klokelig den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Den går i korthet ut på at politikerne bare skal bruke «rentepengene», slik at fondet blir en slags evighetsmaskin og dermed også kommer neste generasjoner til gode.

Dagens regjering har lagt opp til å bruke 410 oljemilliarder i neste års statsbudsjett. Denne summen tilsvarer de samlede kostnadene til sykehus, samferdsel og forsvar av landet.

Om lag 70 prosent av fondet er investert i børsnoterte aksjer fordelt på 9.000 selskaper. 30 prosent av fondet er investert i rentepapirer, mens sju prosent er plassert i eiendom. Inntil to prosent kan settes inn i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Men nå vil Norges Bank ta et nytt skritt ut i finansverdenen.

Ida Wolden Bache poengterer at en stadig større del av verdiskapningen finner sted i selskaper som ikke er børsnoterte. Sentralbanksjefen mener at en slik åpning bør kunne gi høyere avkastning i fondet over tid.

I brevet antyder Norges Bank at tre til fem prosent av fondet bør kunne brukes til investeringer utenfor børs. Et slikt volum vil gi tilstrekkelig spredning av risikoen.

Å investere i unoterte aksjer er en krevende sport, spesielt siden det er mindre informasjon tilgjengelig om slike selskaper.

Det er enklere med noterte aksjer, for her skjer det en løpende prising i markedet. Dersom politikerne åpner for at Oljefondet kan investere i unoterte aksjer, vil det bli stilt strenge krav til ansvarlig forvaltning og åpenhet.

Oljefondsjef Nicolai Tangen antyder også at slike investeringer vil bli avgrenset geografisk til Europa og Nord-Amerika.

Oljefondet vokser på to måter.

Inntektene kommer i utgangspunktet direkte fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. På toppen av dette kommer avkastningen av fondets investeringer utenlands, som nå utgjør halvparten av fondets verdi.

I årene framover vil inntektene fra sokkelen avta i takt med lavere produksjon. Toppåret var i 2004, og vi kommer neppe tilbake til de høydene.

På denne bakgrunn vil inntektene til den norske pengebingen i stadig større grad avhenge av hvor gode Oljefondets økonomer er på å investere globalt.

Derfor synes det fornuftig å sette noe av pengene i unoterte selskaper. Historiske data har vist at dette gir ekstra avkastning.

Men oljefondsjef Nicolai Tangen bør gå forsiktig og gradvis fram. Da kan han prøve og feile litt i starten for å minimere risikoen.