Kjell Werner

Det er ett av funnene i årets utgave av arbeidslivsbarometeret til YS. 40 prosent av de uorganiserte svarer at de ikke vil melde seg inn i en fagforening siden de uansett får de samme lønns- og arbeidsvilkårene. Disse arbeidstakerne er gratispassasjerer som surfer på godene som fagbevegelsen kjemper fram.

p

– Dette er og blir et ømt punkt for oss, sier YS-leder Erik Kollerud. Samtidig innrømmer han at det må bli slik siden fagbevegelsen ønsker og står inne for en modell der tariffavtaler dekker alle ansatte og dermed gir like vilkår for alle. Den typiske uorganiserte er ikke prinsipiell motstander av organisering, men snarere en arbeidstaker som setter pris på fagforeningenes bidrag til å ta vare på lønns- og arbeidsforhold. YS-barometeret viser at det er stadig flere tillitsvalgte som ikke føler seg respektert av ledelsen. Det er en negativ utvikling som burde bekymre både i fagbevegelsen og ikke minst på arbeidsgiverhold.

Årets arbeidslivsbarometer i regi av YS er det ellevte på rad. Når de samme spørsmålene stilles år etter år, så finner man interessante utviklingstrekk. Det er små forskjeller fra det ene året til det andre, men utviklingen over tid er klar. Samlet er det rundt halvparten av den norske arbeidsstokken som er medlem i et fagforbund. Det er høy organisasjonsgrad i offentlig sektor. Problemet er i privat sektor, og da spesielt innen serviceyrkene hvor under 30 prosent er organisert.

YS-lederen er klar på at hvis folk ute på arbeidsplassene får et stadig mer passivt forhold til det å organisere seg, så er det et problem for hele den norske arbeidslivsmodellen. I så måte virker det negativt at regjeringen aktiv «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Det er også grunn til å minne om at Frp-leder Siv Jensen gikk til frontalangrep på det organiserte arbeidslivet våren 2013. Da sto den norske modellen «i veien for det norske folk».

Det bør også bekymre at oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse synker blant arbeidstakere flest. Her er det et paradoks at stadig flere ønsker mindre lønnsforskjeller, noe nettopp fagbevegelsen bidrar til gjennom lønnsoppgjør hvor de lavest lønte ofte blir prioritert.

p

Fagbevegelsen står overfor en formidabel utfordring. Her må det tenkes i nye baner og informeres bedre. Det er et problem at stadig flere velger å være gratispassasjerer. Også arbeidsgiverne bør innrømme det. Ett svar bør være å heve skattefradraget for fagforeningskontingent. Dette fradraget har gått ned i verdi under dagens regjering. En annen idé kan være å gjøre medlemskortet mer gullkantet med flere særfordeler.