Dersom Norge skulle prøve seg på noe som liknet Brexit, ville skjermingen av landbruket være det første mange EU-land ville ønske å utfordre, skriver Stein Reegård.
Randi Bergan, Magasinet
Kommentar
«Griseheldig? Om forskjellen på EU, brexit og EØS»
Det skrives litt om Brexit for tiden. Det meste dreier seg om juss og prosess fra dem som ytrer seg positivt om avtalen og ikke så mye om hva avtalen innebærer.
De som synes Brexit er interessant som et alternativ til EØS, nevner sjelden at avtalen innebærer frihandel for landbruk. Det vil si at EU-landene har åpen adgang til britiske markeder og motsatt. Mellom Storbritannia og EU pålegges det ikke høye ekstraavgifter (toll) på utenlandsk ost og kjøtt slik det gjøres på matvarer inn i Norge. Det skal heller ikke være mengdebegrensninger slik vi har.
På den annen side vil også landbruksvarer, som industri og varer ellers, bli underlagt en mer omstendelig teknisk kontroll på vei ut og inn av Storbritannia. Den type hindring slipper vi stort sett takket være EØS. Det er en stor fordel for norske eksportører av mat.
Det som skiller EØS-avtale fra EU-medlemskap er fravær av tollunion med EU-landene og at Norge ikke omfattes av felles marked og politikk for landbruk og fiske. I tillegg er det fravær av felles valuta (euro). Men vi starter med landbrukspolitikken siden. Mange vil minnes at den problematikken var en hovedårsak til at vi fikk EØS-avtalen i stedet for EU-medlemskap.
I debatten var motstanden mot frihandel spesielt stor når det gjaldt nettopp landbruksvarer. Den gang sa mange, også politikere som anbefalte EU-medlemskap, at «det kunne få store konsekvenser for norsk landbruk» om vi ble omfattet av EUs felles landbrukspolitikk. Det er neppe noen uenighet blant fagfolk om at mye kunne blitt annerledes. Hvor mye og på hvilke områder, er det vanskeligere å si. EU landene har etablert mye skjerming mot landbruksimport fra den øvrige verden. Og støtte til landbruk er blitt en viktig del av EUs budsjetter.
Hensynet til spredt bosetting står så politisk sterkt i Norge at vi i fellesskap både gir mye statsstøtte og vi frasier oss mye importmuligheter. Dette begrunnes også av hensyn til beredskap og matsikkerhet. Mye jordbruksproduksjon opprettholdes på tross av kjølig klima, mye «steinrøys» og høyt inntekts- og dermed kostnadsnivå. Det er politiske forskjeller, men selv markedsliberale partier i Norge aksepterer eller «lever med» en omfattende intern landbrukspolitikk, betydelige handelsbegrensinger og sterkt omfordelende kommune- og samferdselspolitikk, sammenliknet med hva som praktiseres for eksempel i Sverige.
Kommentar: «Hvorfor skal EØS og ESA blandes inn i hvordan vi driver kommunale sykehjem og idrettsanlegg?»
Ellers er det frihandel som gjelder
For alt annet enn landbruk og velferdstjenester er åpen handel mot omverdenen tverrpolitisk forankret i norsk politikk. Denne åpenheten mot verden utenfor har kanskje bidratt til over halvparten av vår velstandsvekst. På 100 år har vi blitt minst ti ganger rikere materielt sett og samtidig nesten halvert årlig arbeidstid. Økingen i levealder i samme periode er nesten 30 år. Normal arbeidsuke var på 60 timer og ferien en drøy uke.
Samtidig med denne anerkjennelsen av den åpne handelens store betydning, er det gode grunner til å kontrollere markedskreftenes styring av samfunns- og næringsstrukturen, bl a av hensyn til at gevinstene lett blir skeivfordelt mellom ulike grupper.
Kommentar: «Vi kan starte med spørsmålet om hva slags økonomisk system Storbritannia blir etter hvert»
Det har like fullt vært en dramatisk næringsmessig endring av Norge det siste hundreåret. Sysselsettingen i landbruk er redusert til en tidel av hva den var. Helt motsatt av utviklingen ellers i norsk økonomi. Der har antall sysselsatte i samme periode blitt omtrent tredoblet. Til tross for beskjeden sysselsetting i landbruk direkte, er produksjonen mange ganger så stor som for hundre år siden.
Det er nettopp denne store produktivitetsveksten, at produksjonen ØKER selv med stor NEDGANG i sysselsettingen, som er et gjennomgående trekk ved vareproduksjon, som landbruk og industri. Det gjør fattige land til rike land. Kinas utvikling de siste 30 åra preges nettopp av en slik prosess. Folk flytter fra enkelt jordbruk på landsbygda til nye jobber i industri og tjenesteyting. I tjenesteyting er produktivtetsveksten mer ulik, og på viktige områder lite egnet for handel og internasjonalisering.
Kommentar: «Mange jobber vil bortfalle på grunn av usikkerhet forbundet med brexit»
Alt i alt?
Storbritannia har et landbruk som er mer tilpasset åpen handel enn det Norge har. De som er opptatt av landbruk bør derfor spørre seg om vi ikke var heldige med utfallet av EØS-forhandlingene i 1993 etter folkeavstemningen om EU-medlemskap året før. Da hadde vi Finland, Sverige, Sveits og Østerrike med på vårt lag i samtalens med EU. Dersom Norge skulle prøve seg på noe som liknet Brexit, ville skjermingen av landbruket være det første mange EU-land ville ønske å utfordre. Det er nok ikke bare Danmark og Sverige som ville ønske å selge oss mer av skarpe oster, kjøtt fra storfe eller svin.
Så oppsummert:
. Brexit gir mer åpen handel for landbruk enn EØS
. Brexit gir mindre åpen handel for industri og service enn EØS
. Tollunion med EU gjelder hverken i brexit eller EØS
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo