Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Resultatene fra 2018-undersøkelsen er klare. Her kan vi lese at det bokstavelig talt står dårlig til med lesekunnskapene blant norske 15-åringer. Spesielt urovekkende er det at guttene sliter ekstra mye med å kunne lese skikkelig. 26 prosent av guttene presterer under kritisk lesenivå, mens 12 prosent av jentene havner i denne gruppa. Resultatene i matematikk er som i 2015, mens det for naturfag er en svak tilbakegang.

Pisa er en internasjonal undersøkelse som hvert tredje nivå gjennomføres i regi av OECD i 79 land. For første gang presterer norske jenter bedre enn guttene i både lesing, matematikk og naturfag. Norge ligger over snittet i OECD, men kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er slett ikke fornøyd. Han må også bite i seg at Høyre lovet bedre skolekvalitet dersom partiet kom inn i regjeringsposisjon. Erna Solberg har vært statsminister siden 2013.

Følg oss på Facebook

Pisa-undersøkelsene sier ikke alt om situasjonen i norsk skole, snarere tvert om. Men det er nyttig å ha en internasjonal målestokk kunne å orientere seg mot. På den annen side har vi allerede norsk statistikk og forskning som viser at guttene sliter mer enn jentene i norske skoler. Regjeringens ekspertutvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, har også fortjenstfullt satt søkelyset på denne skjevheten. Og regjeringen har tatt noen grep for å styrke guttenes prestasjoner, blant annet gjennom de nye læreplanene som vektlegger mer praktisk tilnærming. Men det trengs absolutt flere tiltak i samme retning.

Elevenes interesse for lesing har falt i alle OECD-landene, nedgangen i interessen for skjønnlitteratur er større i Norge. En årsak til dette er forståelig nok digitaliseringen av samfunnet. Det nytter ikke å stoppe denne utviklingen. Spørsmålet er bare hvordan det digitale kan kombineres med aktiv lesing. Guttenes hang til dataspilling står dessverre i konflikt med behovet for å styrke lesekunnskapene. God leseforståelse jo en forutsetning for å kunne gjøre det bra i de fleste fag. Og enda mer viktig for å klare seg i arbeidslivet. Men det er også gledelige trekk i Pisa-undersøkelsen. Det er mindre sammenheng mellom elevers sosiale bakgrunn og skoleprestasjoner enn i de fleste andre land.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

For å gjøre bildet mer komplett bør vi ta med at en annen internasjonal undersøkelse (Pirls) viser at norske elever på femte trinn presterer på et høyt nivå i lesing. Her skal det ha vært en jevn framgang siden 2006. Hvorfor er det et tilsynelatende sprik mellom tiåringer og 15-åringer? Ny forskning kan gi et fornuftig svar på om det skjer noe dramatisk på disse fem årene eller det er andre forklaringer. Den som leser får se.