JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Havnearbeiderne ble klubbet ned med EØS-avtalen som hammer. Nå kan forbudet mot innleie stå for tur

Havnearbeiderne i Oslo kjempet både mot havnestyret og konteineroperatøren Yilport. Her fra 2015.

Havnearbeiderne i Oslo kjempet både mot havnestyret og konteineroperatøren Yilport. Her fra 2015.

Roy Ervin Solstad

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
EØS-avtalen griper direkte inn i fagbevegelsens lovlige muligheter til å forsvare sine medlemmers interesser.

Ti år etter starten på den store havnearbeiderkonflikten i 2013, har FriFagbevegelse en lengre oppsummering av havneblokadene og det som til slutt ble et tragisk nederlag for bryggesjauerne og norsk fagbevegelse. 

I en ellers god reportasje er det påfallende at EØS-avtalens betydning for utfallet ikke blir nevnt med et eneste ord.

Striden sto om bryggearbeidernes fortrinnsrett til laste- og lossearbeid, en rett slått fast i ILO-konvensjon 137. Fortrinnsretten var konkretisert i Rammeavtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og NHO. 

NTF krevde tariffavtale med den danske operatøren Holship i Drammen, noe som ble avvist. NTF svarte med boikott, og fikk medhold i to rettsinstanser. 

Et slags punktum ble satt da Høyesterett før jul i 2016 dømte havneboikotten ulovlig og i strid med EØS-retten. Det skjedde etter at EFTA-domstolen tilrådde Høyesterett å erklære bryggearbeidernes boikott for ulovlig fordi den hindret «etablerings- og konkurransefriheten».

LO-kongressen i 2013 vedtok enstemmig at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må ha forrang foran EU-regler, og at en slik forrang må avklares mellom avtalens parter. Holship-dommen slo fast det stikk motsatte.

Den daværende LO-ledelsen var raskt ute med å bagatellisere dommens betydning, og fryktet åpenbart at EØS-motstanden i fagbevegelsen kunne øke hvis NHO og Bedriftsforbundet slapp EØS-jubelen løs. Det er talende når LO sentralt straks ringte NHO med bønn om at de måtte feire i det stille. I den forbindelse forklarte daværende LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten 15. januar 2017 at «det er en gjensidig forståelse mellom oss og NHO om at EØS-avtalen er viktig. Og at vi er avhengige av hverandre for å bevare den».

I dag står vi overfor en ny kamp mellom EØS-tilsynet ESA og fagbevegelsen. Nå gjelder det innleieforbudet regjeringa har innført i østlandsområdet.

ESA har åpnet sak om at forbudet bryter med Vikarbyrådirektivet og tjenestefriheten i EØS, etter klager fra SMB, tidligere Bedriftsforbundet.

SMB planlegger nå gruppesøksmål mot den norske staten, med ESA i ryggen. Den som fører saken for SMB er samme advokat som kunne triumfere i Holship-saken, Nicolay Skarning.

Det er åpenbart for stadig flere at EØS-avtalen griper direkte inn i arbeidslivet og fagbevegelsens lovlige muligheter til å forsvare sine medlemmers interesser. Så lenge Norge lar seg binde av EØS-avtalen, er det ingenting som tyder på at havnekonfliktens sørgelige utfall blir et engangstilfelle.

Annonse
Annonse