Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Alderspensjonistene har fått et historisk godt oppgjør i år.

Pensjonene øker med 8,5 prosent med virkning fra 1. mai. Til sammenlikning endte lønnsoppgjøret for frontfaget i industrien med en ramme på 5,2 prosent.

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen for alderspensjonistene er at prisene har økt mye den siste tiden og det faktum at pensjonistene i realiteten fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør.

Grunnbeløpet i folketrygden øker med 6,4 prosent. Dette blir dermed økningen for ytelser som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. 

Alderspensjonistene nyter nå godt av den nye modellen for beregning av pensjonene som Arbeiderpartiet opprinnelig lanserte.

Senterpartiet, SV og Frp sluttet seg til og skapte i 2020 flertall for denne omleggingen. Og etter initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp ble det gjort ytterligere justeringer.

Stortinget fulgte opp i tråd med dette gjennom et vedtak i 2022. Den nye modellen innebærer først og fremst at pensjonene for over en million pensjonister justeres opp basert på snittet av lønns- og prisvekst.

Den gamle metoden, som Høyre holdt fast på da systemet ble lagt om, var beregnet ut fra lønnsvekst minus 0,75 prosent. Dette ville ha gitt en pensjonsøkning på bare 5,6 prosent i år. Differansen utgjør 8.000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, er det nå full enighet om tallgrunnlaget og hvordan dette påvirker trygder og pensjoner.

Man har nå funnet en modell som fungerer godt, og da spesielt i krevende tider med høy prisvekst. Det ligger an til at pensjonistene får økt kjøpekraft i år, noe som vil være tilfelle når pensjonene øker mer enn prisene.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen er fornøyd med hovedgrepene i trygdeoppgjøret, men han er fortsatt «dypt bekymret» for situasjonen for dem som lever av lave pensjoner. Det er et åpent spørsmål om Stortinget vil plusse på noe her dersom SV får siste ord i denne saken.

Samtidig er det grunn til å merke seg at regjeringen retter opp skattetabben i årets opprinnelige statsbudsjett.

Satsene i skattesystemet justeres slik at minstepensjonen fortsatt er skattefri. Dette er riktignok ingen reell skattelettelse, men skjevheten er klokelig rettet opp.

Et nytt og forutsigbart system slår ekstra positivt ut i år. Ap/Sp-regjeringen leverer som lovet. Samlet sett øker pensjonene som forventet.