Erlend Angelo
Kronikk:
Hjemhenting av norsk industri – trend eller kuriositet?
De siste årene har flere norske industribedrifter gått motstrøms og flyttet produksjon hjem til Norge fra lavkostland i blant annet Øst-Europa og Asia. Hvordan er dette mulig? Og hva betyr det for norsk industri?
Vi har ikke kommet til et vendepunkt i norsk industrihistorie. Hovedtrenden er fortsatt klar: Ferske tall fra SSB viser at antallet bedrifter som flyttet hele eller deler av sin virksomhet ut (2014–2016), er langt større enn de som flytter hjem. I perioden 2015-2018 valgte 16 bedrifter å flytte produksjonen hjem til Norge. Selv om de er få, er disse bedriftene interessante. Først og fremst fordi de fortsetter å være konkurransedyktige i globale markeder, med norske lønninger og med sterk konkurranse fra produsenter i lavkostland. Men også fordi deres historier forteller om hvilke grep som kan og må gjøres for å lykkes med hjemhenting. Kanskje ligger det noe i deres historier som kan bidra til at andre velger å gjøre det samme.
Automatisering og digitalisering forutsetter kunnskap
Vår studie viser at årsakene til hjemhentingen er mange, men sentralt for flere av bedriftene er evnen til å automatisere hele eller deler av produksjonen. Koblet med en godt utdannet arbeidsstokk, på alle nivåer i produksjon, og den norske modellen for arbeidslivsorganisering, kan teknologi gjøre norske produksjonsbedrifter konkurransedyktige internasjonalt.
ph
Avansert produksjonsteknologi står sentralt i avgjørelsen om å hente hjem produksjonen for flere norske bedrifter, men automatisering og digitalisering av produksjon er ikke noe særnorsk fenomen. I kjølvannet av det som er blitt kalt den fjerde industrielle revolusjon, følger en rekke muliggjørende teknologier. Evnen til å nyttegjøre seg teknologi er sentral for å opprettholde konkurransekraft. I så måte har norske bedrifter et konkurransefortrinn ved å være etablert i et land med et velutviklet utdanningssystem som bidrar med høyt kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder særlig for de som jobber i produksjonen og som faktisk arbeider med teknologien, i tillegg til de med universitets- og høgskoleutdannelse.
Vår nyeste studie viser at enkelte yrkesfag- og fagskoleutdanninger i Norge har evnen til å modernisere både innhold og teknologi benyttet i opplæringen. På den måten sikrer man kompetent arbeidskraft som mestrer en moderne produksjonshverdag med økt grad av automatisering og digitalisering. Sentralt i dette står et nært samarbeid med lokal og regional industri.
Å kunne drive produktvikling
Med lisensproduksjon hos store underleverandører i utlandet er det vanskelig å drive produktutvikling. Disse produserer gjerne for mange kunder og har ikke mulighet til å stanse produksjonen for at norske bedrifter skal kunne utforme prototyper eller gjennomføre testing. Ved å hente hjem produksjonen har norske bedrifter fått kontroll over egen produksjon og har mulighet til å drive produktutvikling. Kontinuerlig testing og innovasjon kan igjen føre til økt konkurransekraft og vekst.
Utfordringer knyttet til produksjon i utlandet
Foruten utfordringer knyttet til produktutvikling er det flere, ofte uforutsette, utfordringer knyttet til det å drive produksjon i utlandet som har medvirket til hjemflytting. Blant disse finner man kulturforskjeller og språkutfordringer, som gjør samarbeid og organiseringen av produksjonen vanskelig. Videre har transportkostnader vært en faktor. Derfor har Norge vist seg å være en mulig destinasjon for internasjonale selskaper som har produksjonsenheter flere steder i verden.
Norge – et attraktivt vertsland
Det er ingen spesifikke tiltak i norsk industripolitikk for å hente norsk industri hjem. I Industrimeldingen «Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende» vektlegges det at Norge skal bli et attraktivt vertsland for industri. Dette gjør man i dag gjennom å styrke de næringene og de regionene som allerede konkurrerer i globale markeder. Innovasjon Norges klyngeprogram og Norsk Katapult er viktige redskaper i dette arbeidet. De konkurransefortrinnene som skapes gjennom denne typen virkemiddelbruk, er i stor grad de samme som har vært sentrale for hjemhenting.
ph
Sysselsetting
Det er begrenset hvor stort potensialet for nye arbeidsplasser er, ved å flytte industriproduksjon hjem. Når et viktig ledd i hjemhentingen er automatisering og robotisering som kan erstatte arbeidere i produksjonen, blir det en selvfølgelighet at antallet arbeidsplasser ikke blir stort. Likevel kan hjemhenting ha positive ringvirkninger i de regionene hvor bedrifter reetablerer seg. I tillegg, og kanskje enda viktigere, er det at norske bedrifter gjennom å satse på økt kompetanseheving og automatisering kan beholde produksjonen i Norge. I så måte kan de demme opp for den utflyttingen som har preget norsk industri de siste tiårene. Hjemhentingene av norske bedrifter kan også være med på signalisere til dem som starter opp nye produksjonsbedrifter at det er mulig å gjøre dette i Norge. En slik signaleffekt bør ikke skusles bort.
Hjemhenting – fordi det er god butikk
Norske bedrifter flytter ikke produksjonen hjem av nasjonalistiske årsaker. Når norske bedrifter har flyttet produksjonen hjem, har de gjort det fordi det er god butikk. Hovedårsaken er evnen til å ta i bruk avansert produksjonsteknologi, som igjen er muliggjort av kompetent arbeidskraft. På den måten kan norske industribedrifter utkonkurrere bedrifter i lavkostland, til tross for betraktelig høyere lønninger.
Kilder:
Lund, Henrik Brynthe, og Asbjørn Karlsen. 2019. «The importance of vocational education institutions in manufacturing regions: adding content to a broad definition of regional innovation systems.» Industry and Innovation:1-20. doi: http://doi.org/10.1080/13662716.2019.1616534
SSB. 2019. «1 av 16 foretak outsourcet til utlandet.» https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/1-av-16-norske-foretak-outsourcet-til-utlandet
For noen bedrifter er det ikke lenger lønnsomt å transportere råvarer fra Europa til Asia for så å transportere ferdige produkter for det europeiske markedet tilbake.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin
Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom
Knut Viggen