Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Under pandemien har mange fått sansen for fleksibiliteten og friheten du kan få ved å jobbe hjemmefra. 

Nå er påbudet om hjemmekontor opphevet. Dermed er det opp til arbeidstaker og arbeidsgiver å finne ut hvordan arbeidet skal organiseres. Fagbevegelsen kan fort havne på sidelinja når folk gjenoppdager det gamle arbeidslivet med vekkeklokke, tidspress og slitsomme reiser til barnehage og arbeidsplass.

Skal avtales

Undersøkelser viser at nesten «alle» kan tenke seg å jobbe en dag eller to fra hus eller hytte. Da er det lett at den enkelte inngår en muntlig avtale med arbeidsgiver om å få en slik fleksibilitet i hverdagen. Og siden vi ikke lenger kan kreve å ha hjemmekontor er det langt fra sikkert at du møter en positiv arbeidsgiver som vil legge forholdene til rette for to fysiske arbeidsplasser. I det påbudet ble opphevet var det heller ikke lenger et krav om at arbeidsgiver skal legge til rette for hjemmekontor. Dagens «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem» gjelder ikke kortvarig og tilfeldig arbeid. Før pandemien var det bare rundt 8-9 prosent av norske arbeidstakere som hadde en skriftlig avtale som regulerte «hjemmekontor». En slik avtale gir blant annet arbeidsgiver ansvar for å sikre at arbeidsforholdene er forsvarlige.

Danskene i front

De nordiske landene ligger i front når det gjelder hjemmearbeid i normale tider. I Danmark og Norge jobbet en av fire regelmessig hjemmefra før pandemien brøt ut. I februar vedtok danskene nye regler for hjemmearbeid. Har du «hjemmekontor» i snitt mer enn to dager i uken forpliktes nå arbeidsgiver til å sørge for at du har tilfredsstillende utstyr og inventar. Dette inkluderer også arbeidstakere som utfører fjernarbeid fra andre steder enn hjemme.

Styrke forskriften

I Norge pågår det et arbeid med å endre hjemmekontorforskriften i Arbeidsmiljøloven. Reglene rundt arbeidstid er en av utfordringene som må finne en løsning. Det samme gjelder hvordan et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø kan sikres. I Sverige skapte det nylig nyhetsoppslag at Arbeidstilsynet ikke hadde kontrollert en eneste hjemmearbeidsplass under hele pandemien. I Norge har verken arbeidsgiver eller verneombud tilgang til hjemme ditt uten «etter særskilt avtale» som det står i forskriften, selv om det er en arbeidsplass. Samtidig skal verneombud og arbeidsmiljøutvalg ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø også når du jobber hjemmefra. Det gjelder også arbeidsgivers internkontroll og arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.

Det er verdt å ha med seg at Kommunal- og regionaldepartementet allerede i 1998 foreslo at arbeidsmiljøloven skulle regulere hjemmearbeid. NHO var kritisk og mente at det var altfor tidlig. Fire år senere ble forskriften vedtatt. Tjue år senere er det ingen tvil om at fjernarbeid vil bli en vesentlig del av arbeidslivet til mange norske arbeidstakere og at lovverket må styrkes.

Viktig frivillighet

Våren 2000 ble fjernarbeid fra hjemme for første gang regulert i en tariffavtale. Det var Handel og Kontor som da ble enig med arbeidsgivermotparten HSH, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. I avtalen berører man to av dagens største utfordringer ved hjemmearbeid. Fjernarbeid skal være frivillig og det er viktig å bevare den sosiale tilhørigheten til arbeidsplassen. Frivillighet er helt avgjørende for fagbevegelsen i Norden. Samtidig innebærer frivillighet ofte at en arbeidstaker ønsker den fleksibiliteten og friheten du kan få ved å arbeide hjemmefra. Da kan man lett akseptere et arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser som er langt dårligere enn det du krever på din ordinære arbeidsplass. Bare det å definere hva som er normal arbeidstid kan bli vanskelig. Er det kveldsarbeid definert etter arbeidsmiljøloven, hvis du selv skyver arbeidstida på grunn av barn eller andre private oppgaver? Når har du da krav på overtidsbetaling eller avspasering?

Svensk fagbevegelse er bekymret for at mange av deres medlemmer nå inngår individuelle avtaler med sine arbeidsgivere. «De er glade for muligheten og vil derfor ikke stille krav», sa Mats Wiborg da han la fram en omfattende rapport om distansearbeid for tankesmia Arena Idé.

Den samme utfordringen møter også norsk fagbevegelse, ikke minst fordi forskriften krever en skriftlig avtale hvis hjemmearbeid ikke er «kortvarig eller tilfeldig».

Utfordrer fagbevegelsen

Økt bruk av fjernarbeid rammer fagbevegelsen på flere områder. Bruken av individuelle avtaler kan svekke den kollektive forhandlingskraften. Desto viktigere er det at arbeidsmiljøloven styrkes slik at den sikrer både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet til arbeidstakeren som alene møter arbeidsgiveren.

Det faglige fellesskapet blir også utfordret når det blir stadig vanskeligere å treffe medlemmene på jobben. Både tillitsvalgt og hovedverneombud får en langt mer krevende oppgave når arbeidsplassene smuldrer opp. Noe av kontakten kan opprettholdes gjennom digitale møteplasser.

Les også: Mange ledere blir ukomfortable når arbeiderne ikke jobber på kontoret

Kvinnefellen

Likestilling er en annen utfordring for fagbevegelsen. Hjemmearbeid kan gjøre det enklere for spesielt kvinner å jobbe heltid. Samtidig vil mange oppleve et krysspress med forventninger fra både arbeidsgiver og familien. Arbeidstakere som jobber mye hjemmefra vil også kunne miste karrieremuligheter og slite med å få faglig oppfølging og økt kompetanse. Du blir fort «usynlig» når du er mindre på arbeidsplassen enn andre. Dette kan i stor grad ramme kvinner, som ifølge undersøkelser er mer positive til hjemmearbeid enn menn. En av årsakene er at kvinner fremdeles tar et større ansvar for barn og hus. Og mange vurderer nok at i perioder av livet er redusert tidspress med hjemmearbeid viktigere enn eventuelle karrieremuligheter.

Det økte klasseskille

Er det noe pandemien har vist så er det hvor klassedelt arbeidslivet er. Undersøkelser viser at rundt halvpartene av norske arbeidstakere hadde muligheter til å ha hjemmekontor. Da tar vi ikke hensyn til om folk bor trangt eller har enebolig med eget arbeidsrom. Det dreier seg rett og slett om det går an å utføre arbeidsoppgavene fra andre steder enn arbeidsplassen.

Og fakta avdekker at nesten 1,5 millioner norske arbeidstakere ikke har mulighet til å få den fleksibiliteten og de fordelene frivillig fjernarbeid tross alt gir.

Vi kan se til Sverige for å få et godt bilde av hvilke yrkesgrupper vi snakker om. Svensk LO organiserer nesten bare arbeideryrker.

LO-rapporten «Vi som inte jobbade hemma» avdekker hvor utsatte LO-gruppene var under pandemien og hvor lite som ble gjort for å beskytte dem mot viruset og den ekstra arbeidsbelastningen. Samtidig jobbet mer enn 90 prosent av de LO-organiserte som vanlig på sin fysiske arbeidsplass. Bare 8-9 prosent av LO-forbundenes medlemmer hadde muligheten til hjemmearbeid.

Norsk LOs medlemsmasse er langt mer mangfoldig sammensatt med både akademikere, ledere og andre yrkesgrupper som benyttet seg av fjernarbeid lenge før pandemien gjorde det lovpålagt. Samtidig er det de samme arbeideryrkene som rammes i Norge som i Sverige. Klasseskillet er like tydelig.

Nå er faren at vi ikke bare viderefører, men styrker det åpenbare klasseskille i arbeidslivet mellom dem som må møte opp på en arbeidsplass og de mange som kan jobbe fra hus, hytte eller en kaffebar.

Les også: Er hjemmekontor bra eller dårlig? Dette sier forskningen

Fagbevegelsen dilemma

Det ironiske er at LO og forbundene ufrivillig blir en pådriver for en slik utvikling. Fagbevegelsens oppgave nå er å sørge for at arbeidstakere som ønsker å arbeide hjemme, skal få best mulige betingelser. Organisasjonen Lederne krevde under pandemien kompensasjon for økte strømutgifter da deres medlemmer var pålagt å ha hjemmekontor. Det at arbeidsgiver i framtida skal dekke økte kostnader ved å bruke hjemmet som arbeidsplass, er nærliggende når partene setter seg ved forhandlingsbordet.

Like åpenbart er det at en bussjåfør eller helsefagarbeider ikke kan komme med tilsvarende krav.

En av pandemiens langtidsvirkninger kan derfor bli at de allerede privilegerte i arbeidslivet får det enda bedre og at forskjellene øker.

Ett av de få grepene fagbevegelsen kan gjøre er å løfte kvaliteten, pensjonen og lønna på arbeideryrkene. Det er helt nødvendig for å bremse en skremmende todeling av norsk arbeidsliv.

Kilder: Svensk LO-rapport «Vi som inte jobbade hemma»; Tankesmia Arena Idé webinar og utredninger om distansearbeid; Simployer; Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem; NTB; dansk Beskæftigelsesministeriet og Fagbeveægelsens Hovedorganisation (FH).