Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Det er mange merkverdige ting som skjer nå. Vi har fått et eksempel på en bedrift som har gitt beskjed til sine ansatte om at hovedkontoret skal legges ned, og at alle skal jobbe hjemmefra, sier HK-leder Christopher Beckham, i forbindelse med et frokostseminar om hjemmekontor i dag.

Der ønsket han å poengtere viktigheten av medbestemmelse og kollektive ordninger når det gjelder hjemmekontor. Bedriften Beckham har hørt om vurderer HK nå å gå til juridisk sak mot, for tvunget hjemmekontor mener de er nødt til å være lovstridig.

Historisk: På 90-tallet var hjemmekontor skikkelig hot

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har undersøkt undersøkelser om arbeidshelse og hjemmekontor. Konklusjonen er at det finnes få studier om dette. Ergo finnes det også lite kunnskap om hvordan det å jobbe hjemmefra påvirker ting som psykisk helse og muskel-/skjelettplager, som er det to største årsakene til sykefravær i Norge.

Det eneste de har klart å dra ut av de få relevante studiene som finnes internasjonalt er at dem som har muligheten til å delvis jobbe hjemmefra, og selv kan velge det, opplever det som positivt, særlig hvis de har komplekse arbeidsoppgaver. Mens på den andre siden kan ulemper være mindre skille mellom jobb og privatliv. Og; hvis du må jobbe hjemmefra fordi sjefen krever det, blir den positive effekten borte.

Videre forsvinner også positive effekter hvis du bare jobber hjemmefra.

Mye delt: Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Møtebonanza

Tilbake til Beckham har han merket at det har vært dager på hjemmekontoret som har vært helt ekstreme, med en tettpakket kalender uten noen som helst form for pustehull.

– Personlig for meg er hjemmekontor tøfler og kort vei til kjøleskapet, der fritid og arbeidsliv sklir sammen og det er en forventning om at du skal delta på alle møter som havner i kalenderen, hele tiden. Møte-møte-møte-møte. Det er ikke et slikt arbeidsliv vi ønsker, sier han.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Truls Wickholm (Ap) forteller at den reviderte hjemmekontorforskriften for tiden er på høring, og at det har kommet inn ekstremt mange innspill i ekstremt mange retninger. Deretter vil de jobbe videre med denne politisk, forklarer han.

– Jeg kjenner meg igjen i eksempelet om Teams-møter i kalenderen som ligger der minutt til minutt, og du knapt får gått på do selv om du er i eget hjem. Sånn kan det ikke være. Men det kan ikke lages en egen Teamsmøteforskrift heller. Det må finnes andre gode løsninger for dette på den enkelte arbeidsplass. Har du sittet i sånne back-to-back-møter en hel uke kjennes det nesten ut som du trenger en ukes ferie. Sånn går det ikke an å holde på i lengden, det er verken arbeidsgiver eller arbeidstaker tjent med, sier han.

– Det gjelder å finne den rette balansen, som vi vanligvis er gode på i Norge, sier han.

Besparelser?

NTL lar seg også bekymre for «pålagt hjemmekontor». NTL-leder Kjersti Barsok tror noen virksomheter forsøker å høste besparelser ved å gå ned på kontorareal. Hun er enig med Beckham i at det er viktig at hjemmekontor må drøftes som en del av kollektive ordninger, framfor å være opp til arbeidsgiver å kunne pålegge sine arbeidstakere.

– Vi ser i regjeringskvartalet som planlegges, som legger standarden for andre offentlige kontorer, at det ikke er plass til alle på jobben. Så er spørsmålet hvor gjør man da av resten, sier Barsok, som påpeker at det ikke er alle som har plass hjemme til å ha arbeidsplassen der de bor.

– De fleste av oss skaffet oss ikke et sted å bo med tanke på at vi skulle ta med oss hele jobben hjem. Du får jo heller ikke med kollegaene dit, så det mangler veldig mye, sier hun.

Aktuelt: Mange ledere blir er ukomfortable når arbeiderne ikke jobber på kontoret

Må prate sammen

Wickholm tror fortellingen om å spare penger ved å krympe kontorer og satse på mer hjemmekontor blir for enkel. Hvis hjemmekontor viser seg å ha en helseslagside vil jo det i så fall føre til sykemeldinger og da blir jo heller ikke jobben som skal gjøres gjort. Samtidig er det andre ting i sving også, påpeker han, som ideen om små lokale kontor i pendlerkommuner der kollegaer kan samles noen dager i uka.

– Det finnes mange måter å tenke på som ikke er helt lineært, sier han.

NHOs advokatdirektør Margrethe Meder tror heller ikke besparelser står så langt framme i hodene på direktører at de vil gå ned på kontorstørrelse for å spare penger.

NHOs interne undersøkelser viser at 40 prosent av virksomhetene ønsker å fortsette med hjemmekontor i begrenset omfang, de fleste av dem sier det er fordi det har fungert greit.

De har også sett motsatt ønske fra noen bedrifter, der bedriftene nå ønsker å få tilbake sine ansatte fra hjemmekontor slik at bedriften kan styrke laginnsatsen og samarbeidet.

– Ingen er tjent med absolutte løsninger. Man må prate sammen og finne ut av hvordan det skal fungere. Det finnes mange ulike virksomheter med ulike behov og ulike arbeidsoppgaver. Det er viktig å ha et arbeidsmiljø som er godt og produktivt, der vi får gjort jobben vi skal gjøre, sier hun.

Mye lest: Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

– Grenser for hav som skal lovfestes

Julie Lødrup, førstesekretær i LO, skulle på sin side helst hatt strengere regler for hjemmekontoret, siden det ikke er noe verneombud eller ledere i hjemmet ditt som sørger for at du ikke tar skade fysisk og mentalt i kontorstolen hjemme.

– Du trenger et lovverk som beskytter deg. Du skal ikke bli overlatt til deg selv som arbeidstaker. Det kunne også vært noen lokale regler om tidspunkter du ikke skal svare på jobbrelatert mail eller telefon, mener hun, og legger til at det i alle fall bør være et krav om frivillighet rundt hjemmekontor.

NHO-direktør Meder mener det finnes grenser for hva lover skal regulere.

– Vi er nok enige i det å passe på at hjemmekontoret ikke fører til at grensene mellom jobb og privat blir utvisket. Samtidig kan det også handle om andre utfordringer enn lovverket, som kultur på arbeidsplassen, sier hun.

– Vi er inne på en litt spesiell vei hvis vi skal regulere hvordan virksomheter kan legge til rette for produksjonen sin. Vi må ha respekt for hva vi kan regulere i lov og ikke.