I Oslo er det cirka 100.000 personer i alderen 20–66 år utenfor arbeid eller utdanning, bare en liten andel av disse var registrert som arbeidssøkere hos Nav, skriver Rina Mariann Hansen.
Hanna Skotheim
Debatt
«Hvis målet er arbeid til alle, er arbeidslinja feil virkemiddel»
Mange av dem som i dag står mottar sosialhjelp står så langt utenfor arbeidslivet at det er liten grunn til å tro at det er økonomiske motiver som holder dem utenfor arbeid.
Arbeidslivet har endret seg de siste tiårene. Måten vi møter dem som ikke er en del av arbeidslivet på har imidlertid ikke endret seg. Det bør den.
Dette er hovedgrunnen til å også ha en diskusjon om det som har vært et bærende prinsipp i årtier; arbeidslinja.
For Arbeiderpartiet skal det alltid være jobb nummer 1 at flest mulig får ta del i tryggheten, friheten og felleskapet deltagelse i arbeidslivet gir. Det målet står alltid fjellstøtt. Virkemidlene har vi alltid tilpasset tiden vi lever i.
Nå lever vi i en tid hvor levekostnadene øker, samtidig som veien inn i arbeidslivet for mange har blitt veldig lang.
Arbeidslinja hviler på en antakelse om at det er økonomiske incentiver på individnivå som skal til for at den enkelte kommer i arbeid.
Altså at det er et valg den enkelte mottaker av offentlige ytelser i realiteten står i. En situasjon der man kan velge å jobbe i stedet for å motta trygd eller sosialhjelp.
I St. meld 46 (2012-2013) «Flere i arbeid» beskrives arbeidslinja som tre punkter, hvor «det skal lønne seg å jobbe» er ett av dem.
Å jobbe med at arbeidsmarkedet skal være for alle og øke sysselsettingen er de andre beina, men det å sikre at det skal «lønne seg å jobbe» er det som har hatt størst fokus fra statlige myndigheters side.
At det skal lønne seg å jobbe høres tilforlatelig ut, men som samme melding skriver har dette ført til en politikk som bygger på at «utformingen av velferdsytelsene må derfor balansere motstridende hensyn, med en riktig balanse mellom individets motivasjon for å jobbe og økonomisk trygghet».
I arbeidslinja forutsettes altså at individets egenmotivasjon for arbeid er viktig inn mot den enkeltes behov for å få ytelser fra det offentlige.
Selv om ovennevnte stortingsmelding er avgitt av den borgerlige regjeringa, er synet om at nivået på offentlige ytelser må holdes lavt fordi «motivasjonen» kan påvirkes ikke forbeholdt høyresida i politikken.
Utfordringa med et slik syn er flerdelt, dels at det trekker i tvil den enkeltes reelle behov for å få den velferdsytelsen man har krav på.
Her har heldigvis regjeringa gjort endringer som å fjerne karensåret for AAP. Dels er det også sånn at det hviler på en forutsetning om at alle mennesker kan gå rett inn i en jobb. Det siste kan ha vært riktig en gang, men er fjernt fra virkeligheten i dagens arbeidsliv.
Utfordringa med «lønne seg å jobbe» er ikke spørsmålet om hvorvidt det faktisk skal lønne seg å jobbe.
Det vil alltid lønne seg å jobbe fordi arbeid er mer enn lønn, men at også sosialdemokratiet har gått fra å se på systemisk og strukturell endring til å legge ansvar og politisk oppmerksomhet på individet, er det som bekymrer meg nå.
Sosialdemokratiets svar må være å finne strukturer som sørger for at færre holdes utenfor arbeidslivet og at de som ikke kan jobbe får forsørget seg selv og sin familie. Alle skal være trygge på at de offentlige ytelsene er på et nivå så de kan leve av dem.
At trygdesatsene må holdes nede for å gjøre det mer attraktivt å komme seg ut i arbeid, kan ha gitt mening i en virkelighet hvor en jobb var innenfor kort rekkevidde for langt flere.
I en virkelighet hvor det ikke bare var mulig, men også vanlig å komme raskt i jobb som ung. Også uten videregående utdanning. Slik er det ikke lenger. I dagens arbeidsliv er det få jobber tilgjengelig dersom du mangler relevant utdanning.
Mange av dem som i dag står mottar sosialhjelp står så langt utenfor arbeidslivet at det er liten grunn til å tro at det er økonomiske motiver som holder dem utenfor arbeid. Det bør også gjenspeiles i måten vi møter dem på.
I Oslo er det cirka 100.000 personer i alderen 20–66 år utenfor arbeid eller utdanning, bare en liten andel av disse var registrert som arbeidssøkere hos Nav. Mange av disse har en trygdeytelse, men nesten 45.000 av dem har heller ikke en trygdeytelse å leve av.
Det er ikke økonomiske motiver som holder dem utenfor arbeid.
Flest mulig i arbeid gir frihet for den enkelte, bedre inkludering i samfunnet, økt likestilling, økte inntekter til fellesskapet og bedrer bærekraften til velferdsstaten. Men det må bygge på at alle som kan og vil jobbe, får muligheten til det.
Erfaringene i Oslo er at det offentlige kan spille en viktig rolle for at folk kan komme i jobb. Virkemidlene handler om å jobbe oppsøkende, gi individuell oppfølging og tilpasning av tiltak. Og det handler om at man som arbeidsgiver også må ta ansvar for å inkludere flere.
Skal vi lykkes med å få flere i jobb må vi styrke innsatsen for at de som ikke er sysselsatte skal komme i jobb eller utdanning.
På kort sikt er nok dette både dyrere og mer arbeidskrevende enn å legge til grunn at lave offentlige ytelser får folk i jobb. Men på lang sikt vil dette ikke bare være bra for den enkelte, men også bra for samfunnet.
I et arbeidsliv som skriker etter arbeidskraft er de ikke-sysselsatte våre største arbeidskraftreserver.
Vi har ikke råd til å la den forbli ubrukt.
Kommentar: «Å kaste vrak på arbeidslinja vil være en fallitterklæring»
Kommentar: «Spørsmålet om det skal lønne seg å jobbe, en avsporing fra det debatten bør handle om»
Kommentar: «Hva er egentlig arbeidslinja og hva er alternativet?»
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Tormod Ytrehus
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang: Dette krever LO
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt truar med å ta frå Olivia-restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier, men 22 års erfaring teller ikke
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Brian Cliff Olguin
Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB
Finansminister provosert av bonuser i dagligvarebransjen
Partileder Jonas Gahr Støre før sin landsmøtetale i 2021. (Arkiv).
Ole Berg-Rusten / POOL / NTB