Oscar Aaslund Hovin

Det pågår en stor debatt om å sikre folk full lønn under sykdom.

Sykelønnsordninga er under angrep fra arbeidsgiversiden, Frp, Venstre og sterke krefter i Høyre. I tillegg har bruddet i sykelønnsforhandlingene har gjort at mange lurer på hva arbeidstakerorganisasjonene utenfor LO driver med.

Et Facebook-innlegg fra Fagforbundet har satt følelsene i sving hos Rolf-André Oxholm, forbundsstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund (NSF), som spør hvorfor Fagforbundet angriper sine venner.

I innlegget viser Fagforbundet bildet hvor LO-leder Peggy Hessen Følsvik står alene i NRKs Debatten om sykelønnsordninga, mens Unio, YS og Akademikerne står på NHOs side.

Skjermdump

Fagforbundet stilte spørsmål til NSF, Utdanningsforbundet og Delta om de står på arbeidsgivernes side i sykelønnskampen. Oxholm ble sint av dette Facebook-innlegget og anklager Fagforbundet for å «angripe sine venner», «sprer falske nyheter» og «sverte sine konkurrenter».

Mange medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet er også provoserte, men aller mest over det som utspilte seg i forhandlingene om sykelønnsordninga – og som ble illustrert så tydelig av at arbeidstakerorganisasjonene utenfor LO-familien stilte seg på NHOs side i NRKs studio.

Programleder Fredrik Solvang forklarte bakgrunnen for dette i en kommentar på Facebook: «De sju organisasjonene ba om å få være med, de ba om å få vise sin motstand mot LOs taktikk i forhandlingene.»

Det store spørsmålet vi stiller oss er hvorfor de andre arbeidstakerorganisasjonene valgte å stå på NHOs side? Hvorfor svikter Unio – og tydeligvis også NSF – vennene sine?

Det som har skjedd i sykelønnsstriden er følgende:

1. I høst stilte NHO et ultimatum, om at de ikke ville inngå en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) dersom sykelønnsordninga ble fredet i fire år.

2. Da forhandlingene kom i gang gjorde LO det klart at det var en betingelse for å inngå avtalen at sykelønnsordninga skulle bli fredet i fire år, slik det har vært siden første IA-avtale ble inngått for tjue år siden.

3. Arbeidsminister Tonje Brenna la frem et forslag til ny avtale der sykelønnsordninga ble fredet i fire år, men dette kunne ikke NHO godta.

4. Så gikk de andre arbeidstakerorganisasjonene til NHO, bak ryggen på LO, og drøftet en avtale der sykelønnsordninga ble fredet i to eller tre år.

For oss i Fagforbundet, er det uforståelig at de andre arbeidstakerorganisasjonene i denne situasjonen kunne stå sammen med NHO.

De hadde altså en enighet med NHO som innebar at staten skal la være å gi en garanti som staten ønsker å gi. På toppen av alt framstiller Unio og de andre det som om det ville vært et godt kompromiss dersom sykelønnsordninga ble sikret i to eller tre år.

Dette tyder på at de ikke forstår at sykelønnsordningen er storpolitikk, og at sammensetninga av Stortinget vil avgjøre sykelønnens fremtid. Dersom høstens Stortingsvalg gjør at vi ender opp med borgerlig flertall, vil dette flertallet potensielt kunne fjerne full lønn under sykdom i løpet av neste fireårsperiode – det har vi ikke råd til.

Dersom et slikt stortingsflertall lytter til NHO, kan de også torpedere retten til full lønn under sykdom som ligger i tariffavtalene til Unio og de andre forbundene i offentlig sektor. NHO tar nemlig til orde for en svensk løsning, som setter tariffavtaler med full sykelønn ut av spill.

Derfor vil ikke en treårig avtale beskytte sykelønnsordninga. Det er med dette som bakteppe at vi forstår hvorfor sykelønnsspørsmålet engasjerer så kraftig.

Vi risikerer å miste full lønn under sykdom, enten ved bruk av karensdag (som FrP foreslår) eller at man kuttes til 80 prosent av lønna (som Venstre foreslår). Det er denne grunnleggende tryggheten Unio var i ferd med å forhandle bort, mens LO sto rakrygget.

I denne saken står nok Unio-forbundene mer sammen med oss lokalt enn sentralt. Under fanemarkeringen i forbindelse med NHOs årskonferanse, stod LO-familien sammen med kamerater fra Utdanningsforbundet.

Under fanemarkeringen i forbindelse med Trøndelagsmøtet, stod vi sammen med gode kamerater fra Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. Kanskje bør Unio lytte mer til grasrota?

PS: Oxholm mener det nevnte Facebook-innholdet er et uttrykk for desperasjon. Vi kan berolige med at vi er rolige. Fagforbundet er stadig Norges suverent største arbeidstakerorganisasjon. I de sektorene vi organiserer folk, har vi i all hovedsak flest yrkesaktive medlemmer.

Som alle andre arbeidstakerorganisasjoner jobber vi mye og godt med å rekruttere og beholde medlemmer. Tallenes tale er ganske tydelig på at det går bra. Fagforbundet hadde i 2024 en netto vekst på + 2 277 yrkesaktive medlemmer.

Hva Norsk Sykepleierforbund gjelder så betrakter vi dem som venner og samarbeidspartnere. Vi har mange felles interesser og også felles prosjekter - på alle nivå av våre forbund.

Akkurat nå står vi oppe i en av de viktigste konfliktene i partsarbeidet på lang tid. Da står vi i Fagforbundet svært støtt sammen med de andre LO-forbundene (og flere Unio-forbund lokalt) i å sikre full lønn under sykdom – for alle.