Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Snart tar staten over all persontrafikk, og det skal bli færre statlige selskap i denne sektoren.

Men full revers blir neppe mulig. Alt var ikke bedre før. Samferdselsministeren jobber nå med å følge opp Ap/Sp-regjeringens løfter i den politiske plattformen som ble snekret sammen i Hurdal i fjor høst.

«Vi var tydelige på at vi skulle gå gjennom organiseringen av jernbanen. Det gjør vi ved å kartlegge om organiseringen er tilpasset vår jernbanepolitikk og framtidens jernbane», sa Nygård nylig til Aftenposten. Ministeren lover endringer, men vil foreløpig ikke være særlig konkret.

I dag består norsk jernbane av over 25 ulike foretak, etater og selskaper. Regjeringen har derfor som målsetting at det skal bli færre selskaper på denne sektoren. «Løsningen med mange selskap og ledere med høye lønninger er ikke noe vi har ønsket oss», poengterer Nygård.

Jernbaneforbundets Jane B. Sæthre jubler. I tillegg får regjeringen ryggdekning fra svært uventet hold. Under overskriften «Vi lengter etter NSB», skriver redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen følgende: «Noe som i utgangspunktet var enkelt, å kjøre tog fram og tilbake på samme spor, er blitt latterlig oppstykket og komplisert».

Hegnar går inn for å sanere selskap og sparke direktører. «Ingen skal få oss til å tro at 25 direktører til erstatning for én generaldirektør er sunt. Det er direkte usunt», skriver han og minner oss om at toppsjefen i Norges Statsbaner i tidligere tider hadde tittel generaldirektør. Samtidig har Flytoget ifølge Hegnar vist at staten kan drive effektivt til kundenes beste.

NSB-navnet er historie. Nå heter det Vy, og selskapet har de siste årene mistet anbud i konkurranse med britiske Go-Ahead og svenske SJ. Dette er en følge av Solberg-regjeringens jernbanereform. Her var konkurranseutsetting og oppstykking av statlige selskaper de to store grepene fra daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet den tilbake. Dette skal bli liberalisering på linje med da Høyre liberaliserte telemarkedet», var budskapet fra Høyres Linda Hofstad Helleland i 2014. Spørsmålet nå er hvor mye tannkrem det er mulig å få tilbake på tuben. Og hva som er fornuftig politikk i dag. På noen områder må man bare erkjenne at spist er spist.

Ap/Sp-regjeringen synes å ha funnet balansepunktet. Det hjelper fint lite å slippe private aktører til når jernbanesporet er det samme og togsettene må leies av et statlig selskap. Togforsinkelser skyldes nemlig ofte teknisk svikt som sorterer under disse to selskapene. Konkurranseutsetting er klokelig parkert på et sidespor.