Kjell Werner

kjell.werner@lomedia.no

Arbeiderpartiet løfter seg litt, men fra et lavt nivå. Det viser Opinions partibarometer for januar, utført for FriFagbevegelse.

Ap får en oppslutning på 18,8 prosent. Her er det riktignok snakk om en framgang på 1,1 prosentpoeng, men det sier mer om hvor lavt partiet lå i desember.

Høyre går fram 1,2 prosentpoeng, men det er en fattig trøst for Erna Solberg. Frp troner nemlig fortsatt på toppen. Sylvi Listhaug kan notere 26,2 prosent for sitt parti. Frp har doblet oppslutningen på ett år.

Erna Solberg må nå ta til takke med 21,8 prosent, sju prosentpoeng ned i samme periode. Høyre og Frp ville fått solid flertall sammen på Stortinget dersom dagens måling var valg.

Senterpartiet får skarve 5,5 prosent i målingen. Ap og Sp får til sammen 24,3 prosent og må dermed som blokk se seg slått av Frp alene.

Det bør vær et tankekors for både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, som ved valget i 2021 fikk 39,8 prosent av stemmene. Og da kunne danne regjering ved hjelp av SVs støtte.

Men det var den gang og ikke nå. For begge regjeringspartiene ser det mørkt ut.

Trygve Slagsvold Vedum sitter likevel trygt som Sp-leder. Men i Arbeiderpartiet er det krefter som, uten foreløpig å si det åpent, kan tenke seg å skifte partileder på landsmøtet første helg i april. Tonje Brenna er alternativet, og da blir hun i tilfelle også statsminister.

Jonas Gahr Støre kjemper som en løve for å riste av seg intern motstand. Han har vært svært så offensiv og synlig i det offentlige rom de siste ukene, nærmest hyperaktiv. Støre har vært veldig god, blant annet i dueller med Sylvi Listhaug.

Men til liten nytte, skal vi tro meningsmålingene. Ap-lederen har ikke klart å løfte partiet over den magiske 20-streken. Det er velgernes foreløpige dom i januar 2025. Ti prosent av dem som stemte på Ap i 2021 er nå i Høyres favn, seks prosent av dem peker på Frp mens fire prosent har gått til SV.

Håpet for Ap-strategene er i første rekke i muligheten som ligger i å hente tilbake gamle Ap-sympatisører som nå er usikre. I tillegg er det mye å hente på økt valgdeltakelse, altså få sofavelgerne til å stemme.

For Senterpartiets del er situasjonen enda verre. Sp sitter nå igjen med en tredel av tidligere velgere. Her er lekkasjen størst til Frp.

Alarmen har nok gått i Høyres hus også. 20 prosent av tidligere Høyre-velgere vil heller ha Frp. Det store spørsmålet er hva som skjer når sakene blir satt på spissen i valgkampen og partiene plasserer seg tydeligere i det politiske landskapet.

Høyre risikerer å miste lillavelgere til Ap dersom partiet forsøker å fiske i Frp-land. Arbeiderpartiet står i en liknende spagat mellom SV og de to partiene på høyre flanke.

Her er det størst potensial blant lillavelgerne, ifølge bakgrunnstallene i Opinion-målingen. SV går for øvrig tilbake 1,1 prosentpoeng og lander på 8,3 prosent.

Historien har vist at mye kan skje i løpet av en intens valgkamp, selv på bare åtte måneder. Sp falt fra 20 prosent i januar 2021 til 13,5 prosent ved valget dette året. Ap økte fra 19 til 26,3 prosent i samme periode.

Men for å vippe valget i rød favør, trengs det overganger fra blå side. Det er mer tvilsomt.

Kommentar: Hvordan blir det når høyresiden styrer?