Kommentar:
«Kirkens pengebinge»
Mange av landets kirker er for dårlig brannsikret.
ANB-arkiv
Den norske kirke forvalter en omstridt pengebinge som går under navnet Opplysningsvesenets fond.
kjell.wener@anb.no
I over 200 år har det vært strid om disse verdiene. Noen hevder det er staten som eier fondet, mens de fleste mener verdiene tilhører Den norske kirke. Så lenge vi hadde en statskirke var dette ikke noe stort problem, men etter at stat og kirke skilte lag ble det behov for en avklaring. Nå har regjeringen funnet en løsning på floken: Fondet deles mellom staten og kirken.
Men alle verdiene i fondet skal fortsatt komme kirken til gode ved at staten påtar seg et ansvar for at verneverdige bygg blir satt i stand. Human-Etisk Forbund reagerer kraftig på at «fellesskapets eiendom skal doneres vederlagsfritt til det som nå er en privat religiøs organisasjon». I Grunnloven slås det fast at Opplysningsvesenets fond skal brukes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme».
- Vi vet at dette ikke var et rent kirkefond i 142 år. Universitetet i Oslo fikk penger fra fondet til 1963. Så har fondet de siste femti-seksti årene sakte, men sikkert glidd over til å bli et rent «kirkefond», sier generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener at regjeringen har funnet den beste løsningen både for Den norske kirke og det norske samfunnet. Han legger vekt på å kunne sikre de kulturhistoriske verdiene som landets kirker representerer.
Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går helt tilbake til middelalderen. Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om. Det forvalter fortsatt store verdier som har vært nært historisk knyttet til Den norske kirke. Fondet råder over mange prestegårder, presteboliger, svært mange festetomter og store skogarealer. Samlet dreier det seg om en papirverdi på mellom 10 og 12 milliarder kroner. Regjeringen foreslår at Den norske kirke får «overført» eiendommer med særlig kirkelig betydning, som for eksempel presteboliger.
Brannen i Notre-Dame var en rystende påminnelse. Mange av de norske kirkene er ikke godt nok sikret mot brann. Vedlikehold er også mange steder forsømt. Landets kirker er noe mer enn gudshus for medlemmer av Den norske kirker. Det dreier seg om kirker som har stor kulturhistorisk verdi, og derfor er det et bredt samfunnsansvar å ta bedre vare på disse kirkene.
Statsråd Ropstad sier at han vil søke et bredt forlik om den nye organiseringen av Opplysningsvesenets fond. Det er en klok tilnærming i tråd med forliket om skillet mellom stat og kirke. Hovedgrepet til regjeringen synes fornuftig, men regjeringen må nok justere litt i Den norske kirkes disfavør for å få et bredt flertall.