JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Kloke grep for sykehusene

Den store utfordringen er at helsepersonell er en knapphetsvare. Derfor må det fortsatt jobbes smartere ved sykehusene. Vi trenger nye løsninger for en ny tid, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Den store utfordringen er at helsepersonell er en knapphetsvare. Derfor må det fortsatt jobbes smartere ved sykehusene. Vi trenger nye løsninger for en ny tid, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
I fjor ble Ingvild Kjerkol en hoggestabbe. I år blar hun opp mer penger til landets sykehus og løser dermed floken i Nord-Norge.

Helseministeren varsler tre grep som skal gi en bedre finansiering av sykehusene.

Årlige effektiviseringskutt blir en saga blott, modellen for tilbakebetaling av lån til investeringer blir mer gunstig og det skal samtidig stilles lavere krav til egenkapital for slike prosjekter. Dermed sparer helseforetakene flere hundre millioner kroner som i dag tas fra driftsbudsjettene.

Disse omleggingene vil bli en realitet neste år. Regjeringen justerer dermed kursen i sykehuspolitikken.

I 15 år har sykehusene vært underlagt tøffe effektiviseringskrav. «Nå har vi kommet til et punkt hvor gevinsten må sies å være tatt ut og ikke lenger virker logisk», sa helseministeren tirsdag i den tradisjonelle sykehustalen.

Regjeringen reverserer også rentemodellen som ble innført av Erna Solbergs regjering i 2018. Og på toppen av dette blir kravet til egenkapital for investeringer i nye bygg kraftig redusert. Det betyr eksempelvis at det nye Mjøssykehuset kan øke lånerammen med om lag 800 millioner.

Fjorårets sykehustale står i stor kontrast til årets tale. I fjor var nemlig helseministeren ekstra uheldig.

Da signaliserte hun ekstra tøffe tak ved sykehusene, basert på at regjeringen hadde bommet på anslagene for prisvekst. To uker senere varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen likevel vil prisjustere budsjettet, altså komme med tilleggsbevilgninger som retter opp feilene.

Ingvild Kjerkol ble dermed hoggestabbe i to uker, på helt feil grunnlag. Sykehusene fikk ikke like stram økonomi som det vedtatte statsbudsjettet egentlig skulle tilsi. I ettertid er det lett å synes synd på at Kjerkol måtte stå i den stormen. 

Samtidig er det likhetstrekk mellom fjorårets og årets sykehustale. Tøffe tak blir det okke som.

Men som følge av de nye finansieringsgrepene, kunne Kjerkol også komme med en gladmelding til Nord-Norge: Akuttilbudet i Narvik og Lofoten skal likevel ikke svekkes. Samtidig gjorde hun det klart at penger alene ikke kan løse utfordringene i den nordligste landsdelen. «Det vil fortsatt være behov for å gjøre endringer, slik at man framover kan ivareta både kvalitet og nærhet til helsetjenestene», sa Kjerkol.

Regjeringen fortjener ros for at helsepolitikken nå legges noe om. Nye sykehusprosjekter blir ikke lenger en driftsmessig klamp om foten.

Den store utfordringen er at helsepersonell er en knapphetsvare. Derfor må det fortsatt jobbes smartere ved sykehusene. Vi trenger nye løsninger for en ny tid. 

Warning
Annonse
Annonse