Elisabeth Stenersen

Daglig leder, Wolt Norge

Avsløringene om kriminell utnyttelse av plattformene i vår bransje av en liten gruppe er rystende.

Derfor har det vært helt nødvendig at både vi som selskap, bransjen og myndighetene har tatt ansvar. Og det gjør vi nå.

Kriminalitet løses ved å terminere avtaler, stramme inn på kontroller, tette smutthull for misbruk og gjennom etterforskning, dom og straff i det offentlige rettsapparatet.

La oss derfor ikke starte i feil ende med å peke på ansettelsesforhold. Det er ikke mangel på faste ansettelser som skaper kriminalitet. Det er det kriminelle som gjør. 

Bakgrunn: Ta ansvar – norsk arbeidsliv er ikke til salgs

Leveringsbransjen har sett flere, grove tilfeller av utnyttelse. Det er avdekket bakmenn som opererer på kanten av, og utenfor, lovverket. Problemets kjerne er at kjeltringer har funnet smutthull i norsk regelverk, og våre egne rutiner, som de har klart å utnytte. Disse hullene jobber vi nå for å tette.

Dette er et problem som har vokst på kort tid. Vi har vært i drift i Norge i syv år uten at mistanke om organisert kriminalitet er kommet frem, men i løpet av kort tid har noen få mennesker begått en rekke kriminelle handlinger i Oslo som har overrasket både matleveringstjenestene, politiet og myndigheter. Dette gjelder en liten gruppe.

Majoriteten av våre 3500 budpartnere er hardtarbeidende og lovlydige borgere. 

Vi fikk informasjon fra politiet om saken i mai. Etter det har vi jobbet målrettet for å rydde opp. Vi tar ansvar. Dette er overhodet ikke noe vi er tjent med. Organisert kriminalitet har ingenting på plattformen vår å gjøre. Men vi trenger tid og rom til å rulle ut tiltakene.

Det påstås at fast ansettelse fikser alt. Det er det ingen garanti for. En kjerneproblemstilling for misbruket vi ser er at bud har lånt ut kontoen sin til andre, uten å si ifra. Det kunne like gjerne skjedd i en fast ansettelse. 

Tusenvis av mennesker i Norge, og millioner globalt, velger i dag å jobbe gjennom digitale plattformer med oppdragstakere som hovednorm. Dette er ikke noe farlig. Det er heller ikke noe nytt. Oppdragstakere har vært en naturlig del av norsk arbeidsliv i mer enn 50 år og det øker ikke som en andel av arbeidsstokken.

Ønske om fleksibilitet, frihet, gode inntjeningsmuligheter og mulighet til å styre mer over egen hverdag er ofte motivasjon. For mange – studenter, frilansere, personer med andre forpliktelser eller utfordringer med å jobbe i en vanlig jobb – er dette en livsstil som gir mening. Det er en lav terskel til jobb.

La oss ikke glemme at 1 av 5 i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2023, og fast ansettelse passer ikke for alle. 

Samtidig må vi som plattformselskap ta ansvar for å sikre anstendige og trygge rammer for dem som velger å samarbeide med oss. Det er ingen grunn til at fleksibiliteten ikke kan kombineres med forutsigbarhet og sikkerhet. Derfor har vi etterspurt kollektive avtaler for oppdragstakere i flere år. 

Vi trenger et system som fanger opp utnyttelse, ikke et system som fratar folk valgfrihet. Det bør være fullt mulig å stille krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og rettferdige vilkår uten å si at eneste alternativ er å bli ansatt.

Vi må heller utvikle et moderne rammeverk som anerkjenner og regulerer denne typen selvstendig arbeid – på arbeidernes premisser.

Vi tror på organisering, og vi tror på samarbeid. Vi trenger ikke å være enig om alt, men å avvise en helt sektor - i dette tilfelle plattformøkonomien og ny teknologi - på grunn av noen råtne epler, da kommer vi ingen vei.

Dialog og samarbeid har historisk sett vært suksesskriterier for den norske modellen. La oss starte der, Gunaratnam og Skjæran.

Aktuelt: Wolt og Foodora kalles inn til møte