Kari Sollien

Leder i Akademikerne

Norge trenger folk med høy utdanning, og Akademikerne jobber for at det skal lønne seg. Akademikerne vokser, og medlemmene våre deler seg omtrent likt på høyre- og venstresiden i politikken.

«Akademikerne er for akademikere som står på høyresiden», slår lærer og prosjektsekretær for «LO for alle», Runa Næss Thomassen fast i FriFagbevegelse.

Akademikerne består 13 medlemsforeninger, med blant annet teknologer, leger, naturvitere, samfunnsvitere og økonomer. Felles for akademikerfellesskapet er at alle har tatt en mastergrad eller enda høyere utdanning. Denne fellesnevneren innebærer at medlemmene har mange felles interesser. Det handler blant annet om lønn, om behov for etter- og videreutdanning, om arbeidstid og om pensjonsrettigheter.

Det de derimot ikke har felles, er politisk ståsted. Akademikerne er en politisk uavhengig hovedorganisasjon, og medlemsmassen deler seg omtrent på midten i det politiske landskapet. Våre medlemsundersøkelser viser noen stabile trekk: Styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet får omtrent like stor oppslutning over tid, og høyere enn i befolkningen for øvrig. I 2019 seilte MDG opp som tredje største parti. Også SV har en høyere oppslutning i Akademikerne enn i Norges befolkning generelt. Fremskrittspartiet, KrF og Senterpartiet har derimot en lavere oppslutning blant våre medlemmer enn i resten av befolkningen.

Akademikerne samarbeider til høyre og til venstre for å oppnå de beste resultatene for våre medlemmer og for samfunnet. Vi står for en lønnspolitikk basert på lokale, kollektive forhandlinger – der vi støtter opp om frontfagsmodellen som norm over tid. Vår lønnspolitikk innebærer at lønn forhandles på den enkelte arbeidsplass, nært de lokale lederne, de tillitsvalgte og de ansatte. Vi står for denne modellen av mange grunner: Den enkelte virksomhet kan med lokale, kollektive forhandlinger i mye større grad bruke lønn for å tiltrekke seg og beholde den kompetansen de har behov for.

Hvis en kommune i Nord-Norge for eksempel har mangel på ingeniører eller jurister, kan de i et lønnsoppgjør prioritere å skaffe nettopp denne kompetansen. Fellesskapets midler blir med andre ord brukt mer målrettet der de trengs. Med lokale, kollektive forhandlinger verdsettes også den enkeltes kompetanse, resultater og innsats høyere enn i et sentralt system. Samtidig er det ingen motsetning mellom lokale forhandlinger og å sikre reallønnsvekst for alle over tid.

Akademikerne vokser prosentvis mest av alle hovedorganisasjonene. I fjor vokste Akademikerne med nærmere seks prosent og 12 000 medlemmer. Det tar vi som et tegn på at våre medlemsforeninger er attraktive – og at Akademikernes løsninger treffer høyt utdannede. Samtidig som vi jobber for at høyt utdannede skal få gode vilkår, er Akademikerne en sterk forsvarer av velferdsstaten og av kollektive løsninger.

Høy organisasjonsgrad i Norge generelt er helt avgjørende for en sterk arbeidstakerstemme også i årene som kommer.

For eksempel knyttet til livslang læring, medbestemmelse og i perioder der arbeidsmarkedet skulle bli tøft for noen eller mange grupper.