Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

I dag er det ulike tariffavtaler i staten. Å samle LO Stat, YS, Akademikerne og Unio til én felles avtale har vært det vanskeligste temaet under lønnsforhandlingene.

Akademikerne og YS brøt og gikk i streik klokka 7.30 fredag morgen. Noen minutter etterpå meldte LO og YS at de er enige med staten. 

Mye politikk

Oppgjøret har handlet mest om politikk i form av antall tariffavtaler i staten. Det har vært lite diskusjon om den økonomiske ramma på det samla lønnsoppgjøret, men det har også vært mye diskusjon om fordeling av pengene - altså hvor mye som skal fordeles lokalt og sentralt. 

Siden oppgjøret handlet mest om politikk var det også på forhånd mest sannsynlig at utfallet ble løsning for LO og YS og streik for Akadmeikerne og Unio. Grunnen til det? Statens arbeidsgiver er til sjuende og sist statsråden og regjeringen.

Statsråden hadde et stortingsvedtak bak seg der det rødgrønne flertallet har sagt at man i 2024 skal ta grep for å få alle i staten tilbake å samme avtale. Og dette har også vært LOs klare standpunkt, blant annet tydelig uttalt i den tariffpolitiske uttalelsen fra LOs representantskap i februar. 

Tunge føringer

Dermed hadde Statens personaldirektør, Gisle Norheim, og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) klare føringer med seg inn i forhandlinger og mekling om å gå i retning av samme avtale for alle. 

LO og YS har stått like hardt på at de vil ha alle ansatte tilbake på samme avtale, som Akademikerne og Unio har stått på at de vil beholde dagens ordning med to ulike avtaler. Når staten er på samme linje som LO og YS, var det derfor veldig sannsynlig at det ville bli streik for Akademikerne og Unio. 

Aktuelt: Staten etter streiken: – Vi har strukket oss langt

NTL sier nei

Men selv om LO og YS har sagt ja til forslaget fra Riksmekleren, så er det ikke gitt at dette holder helt til mål.

Resultatet skal ut på uravstemning blant medlemmene, og i NTL og Skolenes Landsforbund sendes meklingsresultatet ut til medlemmene med en anbefaling om å stemme nei. 

NTL har vært like opptatt som LO Stat og de andre forbundene å få alle statsansatte tilbake på en likelydende tariffavtale. Hvorfor sier de da nei til en løsning som ville få til akkurat det? Det handler om hvordan lønna skal forhandles og fordeles. NTL er sterke tilhengere av sentrale lønnstillegg som sikrer gode tillegg til alle medlemmer fra topp til bunn.

I forhandlinger må man gi og ta, og for å få til samlingen om én avtale, har LO Stat og YS Stat gått med på at bare 25 prosent av årets tillegg skal gis som et sentralt likt tillegg til alle, mens 75 prosent skal fordeles lokalt. 

Dette ville ikke NTL gå med på, selv om dette var det som måtte til for å få staten med på å gi likt tilbud til alle. Noe som tross alt har vært det aller viktigste for alle forbundene i LO Stat i årets oppgjør, inkludert NTL. 

Det kan bli nei-flertall

NTL har soleklart flest medlemmer i LO Stat, så hvis mange NTL-medlemmer deltar i uravstemningen og følger nei-anbefalingen, så kan resultatet fort bli stemt ned av medlemmene.

Og da er trolig også LO Stat i streik i midten av juni.

Akademikerne og Unio er i streik for å opprettholde to separate avtaler. De har altså sagt nei til et oppgjør der 75 prosent av tillegget faktisk skal fordeles lokalt. De ønsker helst at 100 prosent skal fordeles lokalt, men de har altså gått til streik selv om de får brorparten av pengene til lokal fordeling. LO Stat har ofret mange av sine prinsipper for å få alle tilbake på samme avtale igjen. 

Lokale forhandlinger

En mulig grunn til at Akademikerne og Unio likevel streiker, er at de vil få mer penger til fordeling pr medlem med to avaler enn med alle på en samlet avtale. De vil unngå at LO får til omfordelende grep, fra høytlønte til lavtlønte, om de forhandler om de samme pengene.

Med forhandlinger på to ulike avtaler blir 2 prosent av Akademikerne og Unios lønnsmasse mer i kroner per medlem enn for LO- og YS-medlemmene, siden LO/YS har en lavere gjennomsnittslønn.

Så om alle fire forhandler samlet blir det 2 prosent av alles gjennomsnittslønn til fordeling, og dermed noe lavere for Akademikerne og Unios medlemmer enn om de har 2 prosent av egen lønnsmasse til fordeling.

Dette er det leder for Akademikerne Stat, Kari Tønnesen Nordli, har omtalt som at de lavtlønte får sugerør ned i lønnsmassen til Akademikernes medlemmer. 

Svært usikkert utfall

Det er altså høyst usikkert hva som blir det endelige utfallet av årets statsoppgjør. 

• For det første er Akademikerne og Unio i streik. Dette er en streik som kan bli langvarig, da det er tunge prinsipielle spørsmål som ligger til grunn for streiken, og da det er lite trolig at det blir tvungen lønnsnemnd med det første. 

• For det andre er det veldig usikkert hva som kan bli utfallet av streiken. Det kan bli en meklingsløsning, eller så kan det bli opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre om de streikende i Akademikerne og Unio får fortsette på egen avtale, eller om de blir tvangsflyttet inn på samme avtale som LO og YS.

• Og for det tredje er det ganske usikkert hvordan det går med uravstemningen i LO Stat. Hvis NTL-medlemmene mobiliserer for å stemme nei, kan LO Stat også havne i streik fra midten av juni, og da er alt i spill igjen. 

Dette statsoppgjøret har ikke handlet om størrelsen på lønnstillegget. Ramma ble som ventet på 5,2 prosent. Men all politikken og uenigheten om fordelingen av pengene gjør at det blir en lang oppløpsside for årets lønnsoppgjør for de statsansatte.

Det er slett ikke sikkert at de er ferdige på denne siden av sommeren.