Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

«Lønnsoppgjørene i offentlig sektor blir svært krevende», meldte FriFagbevegelses egen kommentator, Kjell Werner, idet lønnsoppgjøret for ansatte i stat og kommune startet.

Det var ikke bare Werner som ble overrasket da først staten, så KS og til slutt Oslo kommune ble enige i forhandlinger mange timer før fristen gikk ut.

For egen del hadde jeg ryddet plass i kalenderen mot slutten av måneden for å følge disse oppgjørene med lange netter hos Riksmekleren.

Hva skjedde?

For det første er oppgjøret smurt med oljepenger.

Det skjer på to måter.

Det er frontfaget i industrien som setter den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret, og mange eksportbedrifter tjener godt på det de selger.

I tillegg nyter de som leverer til oljeindustrien godt av skattepakka til oljenæringa. Skattepakka ble laget da oljeprisen var lav. Nå er den høy, og skattelettelsene kommer på toppen av gode priser.

Det gjør at leverandørindustrien har gode tider, og har råd til ei raus økonomisk ramme i lønnsoppgjøret.

Det var ikke ramma den fire dager lange streiken i NHO-området dreide seg om, det var fordelingen.

Oversikt: Hva er den nye lønna for ansatte i stat og kommune? Se tallene her

Mer penger til kommunene

Det gode lønnsoppgjøret i kommunesektoren gjør at staten må bevilge mer penger til kommunene.

Neste uke legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen.

Et halvt år før kommunevalget er det trolig at regjeringen kommer med ekstra midler til kommunene.

Uten et slikt signal kunne verken arbeidsgiverforeningen KS eller staten økt lønningene med så mye.

Det er også gunstigere for regjeringa at når det blir streik, er det arbeidsgiverne i NHO, som lett forbindes med Høyre, som er gniene.

Det hadde vært verre for Støre & co. om de selv skulle bli stående som gjerrige arbeidsgivere med fagbevegelsen som motpart.

Det er tross alt kommunevalg i år.

Støtte fra LO

Det som gjorde mange trodde at det ville bli et vanskelig oppgjør i år, er først og fremst lærerstreiken i fjor.

I 14 uker streiket lærerne og de var langt fra fornøyd da resultatet endelig kom på bordet.

I tillegg har Unio vært høylytte motstandere av praktiseringen av frontfaget. Unio mener at frontfagsmodellen fører til at offentlig sektor systematisk kommer etter privat sektor.

Kanskje litt overraskende fikk Unio støtte for å et ekstra løft for kommunale lønninger fra LOs representantskap.

Da LOs høyeste organ mellom kongressene behandlet årets lønnsoppgjør uttalte de:

«Kommunal sektor (har) blitt hengende etter i lønnsutviklingen i tre år på rad. Til tross for at det har vært tre spesielle år, er det en utvikling som ikke kan fortsette. I år må de ansatte i kommunene sikres bedre. Det kan ikke være sånn at grupper av ansatte i privat sektor drar ifra år etter år.»

Over en halv million arbeidstakere

Så når frontfaget dro i land et oppgjør med en økonomisk ramme på 5,2 prosent, var det ventet at kommunesektoren minimum ville lande på 5,4 prosent.

Men KS-område er stort og komplisert. Det omfatter over en halv million arbeidstakere og 40 arbeidstakerorganisasjoner skal bli enige.

Unio i kommunen er først og fremst lærerne. Deres medlemmer tjener i stort fra 500.000 kroner og oppover.

Fagforbundet er det største forbundet og har medlemmer med kortere utdanning og har veldig grovt sagt medlemmer med inntekt opp til 500.000 kroner.

Det er derfor påfallende at både Unio og Fagforbundet kan si at de er fornøyde med oppgjøret. Selvsagt er den vide økonomiske rammen viktig. Alle grupper innenfor kommunen får en årslønnsvekst på over 5 prosent.

De gruppene som har fått mest i prosent-tillegg er kommuneansatte med inntekt opp til 400.000 kroner. Men det er også gitt store prosent-tillegg for lektorer med lang utdanning. Denne fordelingen gjorde både Unio og Fagforbundet fornøyde.

GRAFEN: En oversikt over den prosentvise lønnsøkningen i KS, område 4, viser hvordan KS og arbeidstakerorganisasjonene har prioritert.
Når Fagforbundet prioriterer kronekrav i stedet for prosentkrav, betyr det at de lavest lønte får høyest prosentvis tillegg.
Skjemaet viser også at Unio har prioritert og fått gjennomslag for lærergruppene med lengst ansiennitet.

Kommuneoppgjøret: Alle nyansatte får minst 26.300 kroner

2,4 prosent til millionærene

I staten er oppgjøret delt i to. LO og YS har en felles tariffavtale der 85 prosent av tilleggene fordeles sentralt. 15 prosent fordeles i lokale forhandlinger.

Akademikerne og Unio har inngått en tariffavtale der bare den økonomiske rammen avtales sentralt. Fordelingen på arbeidstakeren skjer ute på den enkelte virksomhet.

Akademikerne og Unios fordeling er ikke klar ennå. Men LO-, YS-oppgjøret viser en klar minstelønnsprofil.

Alle heltidsansatte får 31.000 kroner i generelt tillegg. Det gjør at de med inntekt på 350.000 kroner får en årslønnsvekst på 8,9 prosent.

De statsansatte som har én million kroner mer i lønn, må nøye seg med 2,4 % i årslønnsvekst.

GRAFEN: Denne grafen viser hvordan Oslo kommune og staten har prioritert. Oslo kommune har et kronetillegg opp til 550 000 kroner i årslønn. Deretter 6 prosent.
I staten er det gitt et ganske likt kronetillegg for alle. Det gjør de lavest lønte får prosentvis størst tillegg.
Erfaringen viser at de høyest lønte klarer å forsyne seg godt av potten i de lokale forhandlingene.

I Oslo kommune har de også i år valgt en litt annen profil. Alle som har en inntekt opp til 550.000 kroner får et tillegg på 32.600 kroner, mens de som har høyere inntekt enn dette, får et tillegg på 6 prosent.

Det gir en lik lønnsvekst for de lavtlønte med staten, mens det er mer lønnsomt å være høytlønt i Oslo kommune enn i staten.

I forkant av lønnsoppgjøret i offentlig sektor gjennomførte LO en streik i oppgjøret med NHO. Den varte i fire dager, og resultatet ble en klar lavlønnsprofil.

Dette ble sikkert lagt merke til også blant de arbeidsgivere i offentlig sektor, at LO var villige til å ta en kamp for de lavtlønte.

Fortsatt er det flere oppgjør igjen. Finanssektoren og flere virksomheter innen Spekter-område er i . Det vil overraske hvis de klarer å få mer enn andre.

Rentefrykt

Men det er andre faktorer som framover kan bli mer avgjørende for folks økonomi.

Norges Bank satte opp renta i dag, og ga delvis skylda på et lønnsoppgjør som ble bedre enn forventet.

I tillegg sier Norges Bank at renta skal ytterligere opp. Det har skjedd før at Norges Bank har svart på et godt lønnsoppgjør i offentlig sektor med å sette opp renta.

Det skjedde etter tariffoppgjøret i 2002, også da var den økonomiske rammen for offentlig sektor større enn for privat sektor. Da hevet Norges Bank renta med 0,5 prosentpoeng i juli. Bankens begrunnelse var at oppgjøret var blitt for godt og «en slik utvikling vil lett kunne sette i gang og forsterke lønns-lønnsspiraler».

Et rentehopp vil kunne spise opp store deler av lønnstillegget.

Dyrere å kjøpe

Det store spørsmålet er inflasjonsutviklingen. Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i 2023 til 4,9 prosent.

I fjor bommet utvalget på anslaget. Den internasjonale inflasjonen er høyere enn den norske, men kan være på vei ned. Et viktig spørsmål er hvordan internasjonal inflasjon vil påvirke vår hjemlige prisutvikling.

Spesielt dollar og euro har steget i kurs. Dollaren er 15 prosent dyrere nå enn for et år siden. Euroen er 20 prosent dyrere. Det betyr større inntekter for de som eksporterer, men også at utenlandske varer blir dyrere å kjøpe.

Et eksempel på dette er matvarer. Vi importerer mye av det vi kjøper i matvarebutikkene. Og matvarer er noe av det som har steget mest i pris i det siste.