JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Mangel på hjelp er en ny type vold

Jeg har et kritisk søvnunderskudd og opplever det som en hån når fastlegen svarer at «samlivsbrudd ikke er grunnlag for sykepenger» når jeg spør om å få forlenget sykemeldingen, skriver skribenten.

Jeg har et kritisk søvnunderskudd og opplever det som en hån når fastlegen svarer at «samlivsbrudd ikke er grunnlag for sykepenger» når jeg spør om å få forlenget sykemeldingen, skriver skribenten.

Eric Ward/Unsplash

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Jeg var forberedt på lidelse og fravær av luksus etter at jeg forlot voldsutøver. Men jeg visste ikke at jeg ville stå uten mulighet til å brødfø egne barn i ukene som fulgte.

Anonym av hensyn til mors sikkerhet og barna. Redaksjonen kjenner mors identitet

Et brudd med voldsutøver kan i teorien gi den voldsutsatte større frihet. Samtidig er du prisgitt kompetanse til saksbehandleren i hjelpeapparatet og hva de har av tilgjengelige tilbud.

I dag finnes det ikke et pakkeforløp for overlevende voldsutsatte som anmelder mishandling i nære relasjoner. Det er heller ingen automatikk i at du får oppfølging fra psykisk helsetjeneste eller økonomisk stønad som går til økt sikkerhet, for eksempel ved bytte av lås. Det er heller ingen automatikk i at du får veiledning i hva du kan søke av stønad i en akutt overgangsfase, ei heller veiledning og praktiske hjelpetiltak fra barnevernstjenesten.

Fraværet av et slikt helhetlig tilbud legger til rette for en tilværelse preget av økonomisk uforutsigbarhet og konstant bekymring og utmattelse i møte med kommunal forvaltning.

Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv når jeg hevder at mangelen på hjelp best kan beskrives som en ny type vold. Selv var jeg forberedt på lidelse og fravær av luksus etter at jeg forlot voldsutøver. Men jeg visste ikke at jeg ville stå uten mulighet til å brødfø egne barn i ukene som fulgte. I denne perioden var mine barns overlevelse prisgitt min egen selvkontroll til å rasjonere og avstå fra mat. Vi måtte leve på et svært rigid nødpengebudsjett fra dag til dag.

De illusjonene den voldsutsatte måtte ha om å oppnå økt personlig autonomi, risikerer å møte virkeligheten med et ubehagelig smell. Det tillater jeg meg å si med grunnlag i egne erfaringer.

Parallelt med å stå i økonomisk krise og kjempe for retten til å være trygg i eget hjem, er det sannsynlig at den voldsutsatte vil oppleve vesentlig svekket evne til emosjonell regulering. Den voldsutsatte vil også ha behov for hjelp lang utover den kapasiteten venner og familie har.

Får ikke den voldsutsatte hjelp, kan det føre til ytterligere emosjonelt kaos og forsterket kognitiv dissonans.

Jeg mener at voldsoffer berømmes og oppmuntres til å provosere voldsutøver med en anmeldelse uten å bli tilkjent reelle beskyttende tiltak i etterkant. Selv opplever jeg ikke at et brev som sier at det blir sanksjoner dersom voldsutøver oppsøker voldsutsatt, er et reelt beskyttelsestiltak for andre enn politiet.

En helt triviell oppgave som å trille søppeldunker ned til veien alene i mørket, gjør at jeg får dødsangst. Samtidig er jeg bekymret for at min voldsutøver vil låse seg inn og overfalle meg mens jeg sover.

Jeg har et kritisk søvnunderskudd og opplever det som en hån når fastlegen svarer at «samlivsbrudd ikke er grunnlag for sykepenger» når jeg spør om å få forlenget sykemeldingen.

Nav, på sin side, melder at utgift for å bytte en lås ikke er deres bord. Videre informerer de om at dersom jeg ønsker å la søknaden og penger til ny lås stå, vil de omgjøre søknaden fra nødpenger til sosialstønad. Da er behandlingstiden lengre.

Jeg kan ikke annet enn å dokumentere at jeg mangler penger på kontor, at jeg har anmeldt forholdet med voldsutøver og sverge at jeg ikke har søkt om bistand med baktanker om å bruke pengesummen til å velte meg i luksus.

Jeg håper at denne typen overgrepspraksis skyldes lokal ukultur, men som grisen sa da han spottet slakteren: Jeg har mine tvil.

Nå klorer jeg meg fast i håpet om at nåværende rammevilkår for barna mine er midlertidig. Samtidig registrerer jeg at min egen evne til å skille sak og person krymper for hver dag mens jeg forbanner meg over forvaltningen.

Å sjonglere rollen som pasient-koordinator, sosionom og arkivar innen kommunal forvaltning med en økonomi som knapt sikrer overlevelse, kan i beste fall virke mot sin hensikt da det er lav sannsynlighet for suksess.

Denne kampen gir helt ekstremt lave odds for overlevelse. Derfor er det så viktig at noen snakker høyt om fortsettelsesvold. Brudd med voldsutøver er noe helt annet enn et normalt samlivsbrudd og kan dermed ikke sammenlignes.

Til info: Moren som står bak dette leserinnlegget fikk til slutt innvilget økonomisk stønad. Hun fikk også innvilget 500 kroner til å bruke på ny lås. Dette skal ha tatt fire måneder, og skribenten mener beløpet var «ganske nøkternt».

Warning
Annonse
Annonse