Trygve Svensson

Leder i tankesmien Agenda

Kan du leve med å gå på jobb, slite og stå på, samtidig som du andelsvis får mindre og mindre av overskuddene som skapes i samfunnet? Samtidig som du vet at jobben du gjør er viktig for at Norge skal gå rundt?

Jeg antar svaret er nei. Men faktisk er det akkurat dette som skjer nå.

Nylig ble de ferskeste tallene fra Teknisk beregningsutvalg lagt fram. En knusktørr rapport, men denne institusjonen, som vi har hatt i Norge siden 60-tallet, er en av samfunnets bærebjelker.

Det er denne rapporten forhandlingene om lønn i det norske samfunnet starter fra.

Nå sier rapporten svart på hvitt at de siste årene har norske arbeidstakerne, trass reallønnsvekst i fjor, fått mindre og mindre av verdiskapningen, mens de som eier bedrifter og har store penger får stadig mer.

Samtidig har lederlønningene økt mer enn lønningene ellers.

Det er en skrikende kontrast mellom disse tallenes tale og det litt pussige og selvmotsigende bildet som tegnes, spesielt fra høyresiden i mange medier, om at Norge er både et vanskelig land å være rik, i og dessuten er vi visst uansett blitt altfor rike og er ute av stand til å være produktive.

Ingen av disse delene stemmer. Vi er i verdenstoppen når det gjelder produktivitet.

Og: det er lett å være rik i Norge.

Men som de siste årene har vist, det er også dessverre lett å skape inntrykk av det motsatte.

TBU-rapporten virker tørr. Men spørsmålet er blant de aller saftigste politiske man kan stille. Hva skjer med det norske samfunnet om alle som skaper verdier ikke får sin del av kaken?

I de siste årene har det gått svært godt i den delen av næringslivet som eksporterer til utlandet – produkter som olje og gass, metaller og fisk. Det er stor etterspørsel ute etter det vi produserer.

Og mens en svak norsk krone er en klamp om foten når vi drar på Syden-ferie, er det en gavepakke til eksportrettet næringsliv. Det lønner seg mer å selge norske varer til utlandet nå. Det har gitt store overskudd. Men overskuddene går i større grad enn før til bedriftseierne.

Normalt sett har andelen av overskuddet som går til arbeidstagerne ligget på rundt 81 prosent. Fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent. Hvis den skjevfordelingen fortsetter, rokker det ved selve samfunnskontrakten vår.

Aktuelt: Her er LOs krav til lønnsoppgjøret 2025

Overskuddene som har blitt skapt i eksportrettet industri, blir båret på ryggen av et helt samfunn.

Av industriarbeidere i verdensklasse på verft og smelteverk, av lærerne som har lært dem å regne og lese, av ingeniørene som tegnet broene varene fraktes over, av matprodusenter som leverer mat til kantinene, av familie som gjør omsorgsoppgaver hjemme.

Og overskuddet er høyt.

Derfor blir årets lønnsoppgjør, et mellomoppgjør der det kun skal forhandles om penger, viktig.

Den grunnleggende tanken om at alle som har bidratt skal få en fair deal, er nemlig den viktigste årsaken til at vi ikke har lønnsforhandlinger i en alles kamp mot alle i Norge.

Aktuelt: Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige

Vi vet at arbeidsgiversiden vil argumentere med faren for økt rente og prisvekst ved høyere lønninger. Men som Holden 4-utvalget har slått fast, frontfagsmodellen hindrer dette når prisveksten henger sammen med internasjonale trender.

Og som vi vet, frontfagsmodellen er det viktigste for den økonomiske suksesshistorien til Norge.

Arbeidstakerne i eksportrettet næringsliv vet de kunne streiket for større lønninger, men holder tilbake for å gi bedriftene konkurranseevne mot utlandet.

Arbeidstakerne i resten av økonomien aksepterer at lønnsveksten i eksportrettet næringsliv setter rammen for deres egen lønn, fordi det har vist seg å gi også dem en rettferdig andel over tid.

Dette er den store fordelen ved en sterk og ansvarlig fagbevegelse.

Men hvis dealen ikke er fair, hvis bedriftseierne stikker av med mer og mer av kaken, kan hele systemet av tillit slå sprekker.

Det betyr at viktige samfunnsfunksjoner som skoler, kollektivtrafikk, dagligvarehandel og kommuneadministrasjon oftere vil rammes av streik. Det vil ramme oss alle.

I tiden vi lever i nå, hvor både den sikkerhetspolitiske og handelspolitiske grunnmuren for Norge er i spill, er den typen uro og manglende solidaritet mellom samfunnsgrupper her hjemme det siste vi trenger.

Hvilket stortingsflertall og hvilken regjering vi har betyr mye. Bak det litt kjedelig begrepet universelle velferdsgoder, ligger utallige ekte liv hvor barn får leke sammen i billigere barnehager, gratis SFO, kanskje med et skolemåltid i magen.

For å nevne noe.

Men det å ha en anstendig lønn og leve av, og ikke minst, en rettferdig del av kaken, er en like stor del av den norske modellen.

Vårens forhandlinger blir blant de mest spennende på lenge.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Rettelse:

I den første versjonen av saken sto det at «Vi vet at arbeidstakersiden vil argumentere med faren for økt rente og prisvekst ved høyere lønninger.»

Svensson mente å skrive «arbeidsgiversiden» i stedet for «arbeidstakersiden». Vi har derfor rettet dette i teksten.

Rettet 25.2.25 klokka 16.00