Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

2024 er historie. Det ligger an til å bli et år med den høyeste lønnsveksten på mange år - trolig over 5 prosent i gjennomsnitt.

Og etter et par år med dyrtid og kraftig oppgang i stort sett alle priser, så viser tallene for desember at den samlede prisveksten for 2024 ifølge SSB endte på 3,1 prosent.

Det vil altså si at lønnsmottakerne i Norge i snitt har fått ca 2 prosent forbedret kjøpekraft i året som gikk. Sagt med andre ord at lønna i snitt har økt med 2 prosent mer enn prisene. Dette er den beste kjøpekraftforbedringen på mange år.

Men det er forskjell på makroøkonomenes regneark og hvordan dette oppleves i den enkeltes lommebok. Det tar tid å venne seg til det nye høye nivået på prisene, og selv om det kommer flere kroner inn på kontoen hver måned, så opplever mange at det fortsatt er trangt.

Men det begynner å lysne, noe som også kom fram i undersøkelsen Opinion gjorde for FriFagbevegelse rett før jul.

I denne meningsmålingen svarte flertallet at de har fått dårligere økonomi i 2024, men flertallet svarer også at de regner med å få bedre økonomi i 2025. De unge er mest optimistiske.

Og det er faktisk en god del piler som peker i retning av at mange vil få merkbart bedre råd i år:

1. Lønnsoppgjøret

Det har vært gode lønnsoppgjør både i 2023 og 2024, med lønnstillegg på 5-6 prosent begge årene.

Prognosene for oppgjøret i 2025 er også gode, og for eksempel Statistisk Sentralbyrå (SSB) spår en lønnsvekst på 4,3 prosent i år.

FriFagbevegelse har snakket med seks sjeføkonomer om utsiktene for 2025, og alle forventer en lønnsøkning på 4,0-4,4 prosent. Også dette er et høyt tall i historisk sammenheng.

Hvor mye bedre råd folk får med et lønnstillegg på drøyt 4 prosent, avhenger først og fremst av hvor mye prisene kommer til å øke.

2. Prisveksten

Selv om de fleste spår en litt lavere lønnsvekst i år enn i fjor, vil reallønna øke. Det skyldes at prisene trolig vil stige mindre enn lønna øker.

I 2022 steg prisene med rekordhøye 5,8 prosent, også i 2023 var prisveksten uvanlig høy.

Nå er inflasjonen på vei ned i hele den vestlige verden, og Norges Bank spår at prisveksten faller til 2,6 prosent i 2025.

Om disse prognosene for lønns- og prisvekst slår til, vil lønnsmottakerne få en god forbedring i kjøpekraft også i 2025. 

3. Lånerenta

Etter en lang periode med lave renter, gikk styringsrenten fra Norges Bank helt til 0 under koronapandemien, men fra slutten av 2021 og fram til desember 2023 ble renta satt opp hele 14 ganger.

De fleste har nå en boliglånsrente på i overkant av 5,5 prosent, og for et boliglån på 3 millioner kroner utgjør de 14 renteøkningene rundt 100.000 kroner i økte renteutgifter (før skattefradrag).

I de fleste sammenlignbare land er renta allerede kuttet flere ganger. I Sverige ble for eksempel renta kuttet fem ganger i 2025, slik at de nå har en styringsrente på 2,5 prosent, mens den i Norge fortsatt er 4,5 prosent.

Den norske sentralbanken har holdt igjen i påvente av at prisstigningen skal falle ytterligere ned mot 2 prosent, og de fleste prognosene nå tilsier at første rentekutt kommer i mars. De fleste økonomene spår flere kutt i løpet av året.

Og selv om det blir færre kutt i Norge enn i mange andre land, så ser rentetoppen ut til å være passert og boliglånsrenta er nok en del lavere når året er omme.

For de fleste med boliglån er lånerenta den aller viktigste enkeltfaktoren for hvordan privatøkonomien er.

4. Strømprisene

Strømprisene har vært regjeringens kanskje aller vanskeligste sak overfor velgerne.

Rett etter at Støre-regjeringen tok over på slutten av 2021, begynte strømprisene å stige, og i 2022 var det til tider opprør blant både innbyggere, næringsliv og organisasjoner på grunn av svært høye strømpriser.

Strømstøtteordningen tar unna de verste toppene for husholdningene (næringsliv og hyttestrøm er fortsatt utenfor ordningen).

Velfylte vannmagasiner har gjort at prisene er nå stabiliserte på et nivå som er langt lavere enn i 2022 og 2023.

Statkraft er den største norske kraftprodusenten, og de forventer en lavere pris for 2025 enn det har vært de siste årene – det anslås et snitt på 35–40 øre pr kWh.

5. Billigere avgifter og tjenester

Det er også gjort noen politiske grep i statsbudsjettet som merkes godt for noen grupper.

Prisene for å ha barn i barnehage og SFO er betydelig redusert. Det samme er prisene for å reise med ferge og å fly på kortbanenettet i Distrikts-Norge.

I tillegg blir momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften halvert fra 1. mai, slik at noe av den varslede veksten på disse tjenestene blir kompensert av lavere moms til staten. 

Dette vil bli dyrere

Alle disse fem punktene tilsier at det skal bli bedre privatøkonomi for folk flest i 2025. Hva er det så som drar i motsatt retning?

Matprisene har fortsatt å øke mer enn den generelle prisveksten det meste av 2024. I desember gikk matprisene ned, men det skyldes hovedsakelig priskrigen som var mellom kjedene på en god del julevarer

Matprisene har for året som helhet steget mer enn andre priser, så for at folk skal oppleve bedre økonomi, vil det være viktig at matprisene ikke fortsetter å øke ukontrollert.

Det er også andre utgifter som forventes å øke mye framover:

• Gebyrene for vann og avløp er spådd å øke med rundt 60 prosent frem til 2027 grunnet et voldsomt etterslep i vedlikehold. Redusert moms på vann og avløp vil begrense økningen noe.

• Forsikringspremiene kommer til å øke mye på grunn av våtere og villere vær som gir flere skader

• Samfunnet elektrifiseres, og det må bygges ut kraft og kraftlinjer over hele landet. Dette vil føre til at nettleien vil vokse kraftig.

Det er altså ikke slik at alt skal bli billigere i år heller.

Men om fagbevegelsen sikrer et godt lønnsoppgjør, prisene roer seg, renta kuttes som forventet og det ikke kommer nye strømsjokk, så ligger alt til rette for at 2025 skal bli året der folk igjen får litt bedre privatøkonomi.