Torleif Nordbakk

Det som skjer nå, merkes i lommeboka til folk. Ikke bare når du fyller tanken, men når du handler mat, betaler regninger eller prøver å få hverdagen til å gå rundt.

For når drivstoff blir dyrere så blir transport dyrere. Og når transport blir dyrere, blir alt dyrere! Det gjelder maten i butikken, varer, tjenester rett og slett hele økonomien.

Dette er ikke komplisert. Regninga sendes videre, og til slutt havner den hos landets innbyggere. Og som alltid er det de med minst som merker det hardest.

Ja, avgiftene må ned. Men det er ikke nok

På Stortinget diskuteres det nå å kutte drivstoffavgiftene midlertidig, fra 1. april til 1. september. Prislappen er rundt fire milliarder kroner.

La oss være ærlige: Det er nødvendig.

Bygg og anlegg sliter. Transportbransjen sliter. Store deler av samferdselen er presset til bristepunktet. Arbeidsplasser står i fare.

Men dette er fortsatt bare et plaster på såret. Det løser ikke problemet.

Det snakkes for lite om det som faktisk driver prisene

Det som nesten ikke blir snakket om i denne debatten, er marginene i markedet.

Kun SV har løftet dette tydelig: At det er enorme marginer i raffinerier og hos selskapene som selger bensin og diesel.

Det er ganske oppsiktsvekkende.

For hvis markedet ikke fungerer som det skal hvorfor tør ingen ta tak i det? Hvor er Nærings- og fiskeridepartementet?

Det er de som har ansvar for å følge med på markedene og gripe inn når noe ikke fungerer. Den stillheten er vanskelig å forstå.

Kommentar: Dyr bensin er en test for fellesskapet

Et paradoks

Det er også verdt å merke seg noe ganske spesielt: Nå er det høyresiden som fremmer forslag om å kutte avgifter for å hjelpe folk.

Men det er jo nettopp troen på et mest mulig fritt marked med minst mulig innblanding som har vært med på å skape situasjonen vi står i nå.

Når markedet ikke fungerer, må noen ta ansvar. Da holder det ikke å bare kutte avgifter og sende regninga til fellesskapet.

Vi har sett det før:

• Strømmen blir for dyr: Staten må inn med støtteordninger

• Drivstoff blir for dyrt: Staten må kutte avgifter

Hver gang markedet svikter må fellesskapet rydde opp. Det er ikke bærekraftig i lengden.

Samtidig opplever mange høye renter fra Norges Bank, høye strømpriser og nå høye drivstoffpriser.

Alt dette skjer på én gang.

Det betyr mindre penger i lommeboka. Mindre trygghet. Og en hverdag som blir tyngre å få til å gå rundt.

Dette er ikke enkeltsaker. Det er en samlet belastning på alle landets innbyggere, men de som kjenner det aller mest er de som allerede har minst.

Kronikk: Det er på tide å diskutere avgiftene i Norge

Tiltakene må treffe folk. Ikke bare systemet

Ja, vi må få på plass midlertidige lettelser nå.

Men vi må også sørge for at tiltakene faktisk treffer de som trenger det mest.

LO i Tromsø mener vi må se på:

• Midlertidig skatteredusjon for de med lavest inntekt

• Midlertidig økning i barnetrygda

• Ekstra utbetalinger til minstepensjonister

For å nevne noen konkrete eksempler som vil treffe de menneskene som faktisk har behov for mer penger i lommeboka i denne brutale og hjerterå dyrtiden vi er i nå.

For dette handler om noe helt grunnleggende: Folk må ha råd til å leve.

Fra plaster til løsning

Vi trenger fortsatt et midlertidig avgiftskutt. Det er nødvendig her og nå.

Men samtidig må Stortinget tørre å gjøre det viktigste:

• Se på hvordan drivstoffmarkedet faktisk fungerer

• Gå gjennom marginene

• Vurdere regulering der markedet svikter

Hvis ikke kommer vi til å stå her igjen, gang på gang, og bruke milliarder på å lappe sammen konsekvensene.

Dette handler ikke bare om drivstoff. Det handler om rettferdighet. Arbeidsfolk skal ikke sitte igjen med regninga når markedet ikke fungerer.

Da må politikken våge å gjøre mer enn å lindre smerten. Den må løse problemet.