JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Nav bør bli helstatlig»

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) ønsker å gjøre Nav fullt ut statlig.

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) ønsker å gjøre Nav fullt ut statlig.

Sissel M. Rasmussen

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Nav-etaten består av en statlig og en kommunal del.

kjell.werner@anb.no

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg foreslår at etaten blir helstatlig. Det er en god idé som bør vurderes seriøst. Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen (derav navnet Nav) ble en realitet i 2006. Da ble de statlige arbeidskontorene og trygdekontorene slått sammen med kommunenes sosialkontorer.

Utfordringen er at de ansatte har to forskjellige arbeidsgivere. 14.000 Nav-ansatte er under staten mens 5.000 er ansatt i den lokale kommunen. De ansatte er underlagt ulike regelverk og tariffavtaler selv om de jobber nærmest side om side. Utgiftene til sosialhjelp dekkes fortsatt av kommunene mens alle de andre ytelsene går over statsbudsjettet.

Debatt: «Arbeidslinja er en trussel mot den norske modellen og arbeidstakerne»

Poenget med sammenslåingen til en etat var at brukerne skulle få én dør inn til slike tjenester og ikke lenger bli kasteballer mellom ulike etater. Men så enkelt var det ikke. Det politiske kompromisset innebar nemlig at sosialhjelpen fortsatt skulle være kommunal – og dermed behandles av kommunalt ansatte som igjen må forholde seg til de kommunale budsjettene.

Kommunene ønsker å fortsette med dagens todelte modell. Argumentet er at de sosiale tjenestene er individuelle og skjønnsbaserte. Det hevder kommunene å være best på, mens staten sies å være best på standardiserte løsninger. Dette er en tankegang som henger igjen fra situasjonen før sammenslåingen.

Ofte er det nemlig slik at behovet er mer sammensatt. Noen trenger for eksempel både arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp og et aktivitetstilbud. Da må man ikke bli sendt fra kontor til kontor, men få all hjelpen ett sted. Taushetsplikten mellom staten og kommunene skaper også problemer for saksbehandlerne.

Debatt: «Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

Nav har kontorer i alle kommunene. Nærheten til tjenestene bør være ivaretatt dersom systemet er rigget riktig. La oss tenke litt nytt. Behovet for sosialhjelp er ikke avhengig av hvor i landet man bor. Mat og klær koster like mye over hele landet. Men bokostnadene er svært forskjellige ut fra hvor vi bor. Derfor bør den statlige bostøtten gjøres kommunal mens den kommunale sosialhjelpen blir statlig.

Da vil alle Nav-ansatte sortere under samme hatt. Samtidig vil kommunene kunne gjøre ordningen med bostøtte enda mer treffsikker. I dag er det allerede slik at kommunene registrerer søknadene om bostøtte og har all kontakt med søkerne. Da kan slike søknader avgjøres lokalt i stedet for å bli sendt til Husbanken. Det vil kunne gi en bedre løsning enn dagens.

Det er behov for en ny Nav-utredning. Erlend Wiborgs forslag bør ikke avfeies bare fordi det kommer fra Frp. Saken er viktigst. Nav-reformen var dessverre et kompromiss der svakheter ble feid under teppet.

Annonse
Annonse