Chris Gøran Holstad

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund

Skolekutt og stykkprismodeller utfordrer fellesskolen over hele landet.

Nylig ble det vedtatt med knapt flertall å legge ned eller flytte seks videregående skoler i Innlandet, til tross for sterk motstand fra foreldre, lokalsamfunn, næringsliv og organisasjoner.

Resultatet er urimelig lange skoleveier for mange elever, og det stilles spørsmål ved om hensynet til «barnets beste» har blitt tilsidesatt.

Utviklingen har skapt stor frustrasjon både lokalt og nasjonalt, og en rekke kommuner og andre fylkeskommuner står nå overfor lignende utfordringer. Nylig har Østfold fylkeskommune varslet store kutt i utdanningssektoren.

Høyres leder, Erna Solberg, har støttet vedtaket om nedleggelser i Innlandet og antyder at lignende avgjørelser vil bli nødvendige for flere fylker og kommuner i fremtiden.

Med valg neste år er det grunn til alvorlig bekymring for fellesskolens fremtid dersom Solberg, eller kanskje Sylvi Listhaug (Frp) som statsminister, får makten.

Det står allerede private aktører klare til å opprette tilbud der fellesskolen forsvinner. Nedleggelsene i Innlandet var dråpen som fikk begeret til å renne over i skolepolitikken.

Skolenes landsforbund etterlyser at både kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) melder seg på og tar større ansvar.

Når skoler legges ned og innbyggerne raser, holder det ikke å vise til at lokaldemokratiet står sterkt – og at det er der disse avgjørelsene tas.

Justisminister Emilie Mehl (Sp), som selv er fra Innlandet har lagt statsrådtittelen til side og uttalt seg som folkevalgt politiker: «Dette er bare sørgelig, og ødelegger for generasjoner fremover». Bravo, Mehl!

Felles for både Kunnskapsløftet og Fullføringsreformen er at de ble innført uten tilstrekkelige midler, noe som har tvunget kostnaden over på kommuner og fylkeskommuner. Situasjonen er nå så kritisk at systemet drukner i vedvarende kutt som rammer elevene, særlig de mest sårbare.

Det kan se ut som om regjeringen har mistet grepet om styringen av norsk skole, og en ny finansieringsmodell er avgjørende for å sikre likeverdige skoletilbud over hele landet.

Det er på høy tid å utrede hvordan dagens finansieringsmodeller påvirker skoletilbudet, samt hvordan regionale forskjeller – som geografi, demografi og lokale forhold – skaper ulikheter. En slik utredning bør også vurdere alternative finansieringsmodeller som sikrer bredt tilgjengelige og likeverdige skoletilbud på tvers av landet.

Valget neste høst nærmer seg, og en regjering som fremstår handlingslammet risikerer å miste velgernes tillit.

En offentlig utredning (NOU) må igangsettes nå, for å gjenreise tillit og vise at regjeringspartiene tar grep for å motvirke de omfattende skolekuttene. En slik utredning skal sikre skoletilbud og finansieringsmodeller for likeverdig utdanning over hele landet.

Nedleggelser og kutt i Skole-Norge kan ikke få fortsette. I en borgerlig styrt regjering, er dette en ønsket politikk. Private aktører bidrar til å svekke fellesskolen, og vil på sikt ramme de sårbare barna mest.