Kommentar
NHO og LO må gjøre alvor av praten om sykelønn
Peggy Hessen Følsvik og Ole Erik Almlid står fortsatt hver på sitt i striden om sykelønna.
Tormod Ytrehus
Nå har det gått over tre uker. Ingenting har tydeligvis skjedd.
Tirsdag møttes arbeidslivets parter for å snakke om tiltak som kan gi lavere sykefravær.
Men ordningen som sikrer full lønn under sykdom var ikke tema. Det var heller ikke avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Dessverre.
Forhandlingene om ny IA-avtale strandet før jul, og siden den gang har det vært isfront mellom LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid. Men første uka i januar var det visse tegn på tilnærming mellom partene.
Det startet med et intervju i VG hvor Almlid slo fast at han ikke vil endre, eventuelt svekke, sykelønnsordningen hvis dette ikke er en del av et bredt politisk forlik.
NHO-sjefen bør ta inn over seg at partiene på venstresiden pluss Høyre lover full lønn under sykdom i fire nye år. Erna Solberg har lagt sin personlige prestisje inn på at dette skal være Høyres politikk også i neste stortingsperiode.
På denne bakgrunn mente Følsvik å kunne registrere «en litt annen tone fra NHO» enn før jul. Hun merket seg at Almlid ikke vil bidra til å eskalere situasjonen. I et nytt intervju uttrykte NHO-sjefen glede over at LO ønsker ny dialog.
«Vi er klare til å sette oss ned i løpet av noen dager. Ingen er tjent med at vi ikke forsøker igjen», var Almlids tydelige løfte. Nå har det gått over tre uker. Ingenting har tydeligvis skjedd.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har sagt at hun er klar til å starte opp igjen forhandlingene om en ny IA-avtale dersom det kommer signaler om nye posisjoner.
På denne bakgrunn ble ikke sykelønn tema da partene tirsdag møtte til et ordinært møte i Arbeids- og pensjonspolitikk råd. «Dette er et punktum for IA-avtalen. Det blir ikke en avtale», sa Unio-leder Steffen Handal til FriFagbevegelse etter møtet.
«Dette er ikke et endelig punktum. Men det er vanskelig», sa LO-nestleder Steinar Krogstad og viste til at det aktuelle møtet ikke skulle dreie seg om IA-avtalen.
Rent formelt har Krogstad rett. Men dersom det hadde vært vilje til å gjenopprette dialogen, var det anledning til det på dette møtet.
Full lønn under sykdom ble en lovfestet rettighet i 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen. Stortinget stilte seg enstemmig bak forslaget fra Odvar Nordlis Ap-regjering.
Den gang handlet det blant annet om å rette opp i en sosial urettferdighet. Mange funksjonærer hadde allerede avtale om full sykelønn mens for eksempel industriarbeidere ble trukket i lønn ved sykefravær.
Fra NHOs side argumenteres det med at sykefraværet har steget de siste årene, og at man derfor må snu alle steiner gjennom en bred utredning. LO er gjerne med på en slik innhenting av kunnskap, med bare på betingelse av at en ny IA-avtale sikrer full lønn under sykdom i nye fire år.
NHO godtar bare en fredning i to år. Og der står partene steilt mot hverandre med hvert sitt ultimatum. Det hører med til historien at fagbevegelsen ikke lenger er samlet, for YS, Unio og Akademikerne har beveget seg et stykke bort fra LOs posisjon.
Dermed benyttet NHO splittelsen i fagbevegelsen til et renkespill. Som førte til at LO-leder Peggy Hessen Følsvik tente på alle plugger og satte det tradisjonelle samarbeidet med NHO midlertidig på pause.
At LO-toppene dermed meldte avbud til NHOs årskonferanse, er neppe noen krise. Verre er det at LO-familien har sagt nei til å snakke underhånden, slik de pleier å gjøre, med NHO-systemet i forkant av vårens lønnsoppgjør.
Den første IA-avtalen ble inngått i 2001 og er blitt forlenget hvert fjerde år. Arbeidslivets parter og regjeringen har stått bak denne avtalen, inntil det ble brudd i desember 2024.
Formålet med tiltakene IA-avtalene har i første rekke vært å redusere sykefraværet. Men det har vært lettere sagt enn gjort.
Det vises ofte til Sverige, som har lavere sykefravær. Det bør ikke overraske noen at lavere utbetaling presser svenske arbeidstakere til å møte småsyke på jobb. Men man blir jo ikke friskere av den grunn.
Derfor bør «løsningen» være å gjøre noe med årsakene til sykdom som fører til fravær. Et plaster på såret er ikke alltid nok. Det er også en myte at utviklingen i Norge er verre enn i andre land.
FriFagbevegelse har undersøkt det registrerte sykefraværet i et utvalg nordeuropeiske land, fra før pandemien startet til og med 2023.
Statistikken viser at sykefraværet har økt betydelig mer i Tyskland, og noe mer i Danmark og Nederland, enn i Norge.
Kronikk: Debatten om sykefravær er ført på feil premisser, skriver FHI-forsker
Ole Erik Almlid erkjenner at NHO ikke kan overkjøre det norske parlamentet. Hvis Stortinget ønsker å frede sykelønnsordningen, så er det etter hans mening «greit».
Samtidig det murres internt i NHO-familien over Almlids steile holdning. Det bør nevnes at sykefraværet er et relativt lite problem i industrien.
Faktum er at sykelønna er politisk fredet ut neste stortingsperiode. For Ap & co på venstresiden er saken klar. Og Erna Solberg har skjønt hvilken sprengkraft som ligger i denne saken.
Jeg kan ikke tenke meg at hun vil gi etter for Venstre, og muligens Frp, slik at det ikke lenger blir full lønn under sykdom.
NHO må derfor innse at slaget om sykelønna er tapt. Ole Erik Almlid må vise at han mente alvor da han strakk ut en forsonende hånd til Peggy Hessen Følsvik. Almlid er for lengst på overtid.
Noen dager har dessverre blitt til tre uker. NHO-sjefen må snarest våkne fra sin tornerosesøvn. 100 år blir for lenge å vente.
Kronikk: Slik vinner vi slaget om sykelønna, skriver Ebba Wergeland
![Warning](/neodirect/static/9/New elements 2024/Icons/warning.png)