Geir Ove Kulseth

Forbundsleder EL og IT

I en periode på nesten 100 år ble jernmalm fra Sydvaranger Gruve i Bjørnevatn skipet ut fra havna i Kirkenes. Da den siste eieren gikk konkurs i 2015 mistet 380 personer jobbene sine. Det merkes godt i en kommune med 10.000 innbyggere. Nå har gruva fått nye eiere og ny drift er planlagt fra 2027. Det forutsetter at driften kan elektrifiseres.

Øst-Finnmark grenser til Russland og området er derfor svært viktig for norske sikkerhet. Det beste vi kan gjøre er å legge til rette for at folk vil bo og arbeide her, og at det er utvikling. Samtidig er realiteten at folketallet er fallende og at befolkningen blir eldre. Det er ikke bare en utfordring for folk i regionen, men for hele Norge.

Da jeg besøkte Øst-Finnmark i slutten av august, møtte jeg stort engasjement og framtidstro. Folk og næringsliv er innstilt på å gripe mulighetene som ligger i elektrifisering og omstilling, og det er flere industrielle prosjekter i oppstart eller på trappene.

Sydvaranger gruve er et eksempel. Litt lengre nord på Varanger-halvøya, i Berlevåg, er det etablert en hydrogenfabrikk som drives av kraft fra vindparken i kommunen. Den er det planer om å utvide til å produsere ammoniakk.

Inntektene fra vindkraft gir også viktige bidrag inn i kommunebudsjettene flere steder i regionen. I Lebesby kommune vil to nye vindkraftprosjekter kunne bety 90-95 millioner kroner i årlig inntekt. Kommunen har drøyt 1200 innbyggere.

Den store hindringen for disse prosjektene er infrastrukturen rundt kraft.

Debatt: Fire tiltak for å unngå kraftunderskudd

I dag er Finnmark knyttet til resten av landet gjennom 420 kV-linje til Skaidi ved Hammerfest. Kapasiteten østover er alt for liten til å møte behovet som vil oppstå i relativt nær framtid. Oppgradering til 420 kV til Varangerbotn i Øst-Finnmark ligger nå til behandling hos NVE.

Det er avgjørende at konsesjonsbehandlingen av begge strekningene (Skaidi-Lebesby og Lebesby-Varangerbotn) gjøres og det må skje raskt. Ikke bare haster det for å sikre utvikling øst i Finnmark, men også for sikre tilstrekkelig forsyningen av kraft til Melkøya fra 2030.

Da vi i EL og IT uttalte oss positive til elektrifisering av LNG-produksjonen, var det fordi nettutbygging østover var en del av «pakka». Dersom den kraftintensive produksjonen på Melkøya «kobles på» lenge før infrastruktur østover er sikra, vil det gi åpenbare negative konsekvenser for forsyningssikkerhet og kraftpriser i området.

Øst-Finnmark er et eksempel på at kraftinfrastrukturen her til lands ikke er dimensjonert for behovene vi har i dag – og i hvert fall ikke for de behovene vi vil ha framtiden.

Noen deler av landet, som Grenland-området, er i en lignende situasjon, hvor manglende nettkapasitet hindrer viktige etableringer av industri og arbeidsplasser. Blir det ikke fart på nettutbyggingen vil andre regioner befinne seg der om få år.

Det kan vi ikke tillate. Krafta må fram!

Debatt: Vi vil få industridød lenge før det norske kraftsystemet går i underskudd