Kjell Werner

NHO-sjef Ole Erik Almlid snakket tirsdag varmt om kunstig intelligens i sin tale til årskonferansen i regi av Næringslivets hovedorganisasjon. Og han hadde solid ryggdekning i en fersk rapport som Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet på oppdrag fra NHO.

I rapporten kan vi lese at digitalisering og kunstig intelligens kan øke verdiskapningen her til lands med 5.600 milliarder kroner fram til år 2040. «Jo fortere vi kommer i gang, jo større blir gevinstene for hele samfunnet», sier Almlid.

5.600 milliarder sier oss kanskje så mye, men det blir kanskje lettere å forstå størrelsen når tallet sammenliknes med mer kjente størrelser. Som at det er tre ganger så mye som utgiftene på årets statsbudsjett. Det bør også nevnes at det står 15.900 milliarder på det norske oljefondet.

Rapporten forteller at økt bruk av kunstig intelligens (KI) kan hjelpe oss til å løse store samfunnsutfordringer. Avtakende produktivitetsvekst kan snus til økende vekst. Og dermed også rom for mer offentlig velferd.

I mange bransjer melder bedrifter om at de mangler arbeidskraft. KI kan frigjøre noen arbeidsplasser, som i nesten omgang kommer bedre til nytte i andre bedrifter og virksomheter.

Ett eksempel er at det blir stadig flere eldre her til lands derfor et stort behov for flere ansatte innen helse og omsorg. KI kan også være nyttig for raskere å komme i havn med klimatiltak og gjennomføre energiomstillingen.

Jeg liker ikke å snakke om kunstig intelligens. KI har blitt et nyord for noe som egentlig ikke er nytt. Kunstig intelligens er jo bare en videreføring datateknologi.

Og den første datamaskinen Eniac ble utviklet for den amerikanske hæren og kom i drift i 1946. Hensikten med denne regnemaskinen var å lage ballistiske tabeller for skyting av artilleri. Maskinen veide 20 tonn og målte 24 ganger 30 meter i omfang. Kontrasten til dagens smarttelefoner er slående, både i form av stor kapasitet og i liten størrelse.

Men for å få de rette perspektivene bør vi trekke linjene tilbake til den industrielle revolusjonen, som for Norges del startet på midten av 1800-tallet. Teknologisk utvikling har kort og godt sørget for at verden har blitt en bedre klode.

Og jeg sier som Sveriges tidligere statsminister, Stefan Löfven: Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel. Og her er det på sin plass å minne om at Löfven har bakgrunn som industriarbeider og fagforeningsboss for svenske IF Metall.

Norge må henge med i den teknologiske utviklingen, ligge i front for ikke å bli akterutseilt i det internasjonale kappløpet. Samtidig må vi ha spilleregler for bruk av den nye teknologien, blant annet for å ta hensyn til datasikkerhet og personvern. Egentlig burde vi ha globale spilleregler, men det er dessverre et langt lerret å bleke. Her må Norge derfor spille på lag med EU, i denne omgang.

NHO-president Svein Tore Holsether åpnet årskonferansen med å slå et forbilledlig slag for den norske modellen og det gode trepartssamarbeidet. Den teknologiske utviklingen må møtes gjennom brede og samlende løsninger.

Næringslivet, fagbevegelsen og regjeringen må i fellesskap dra i samme retning teknologisk. Den norske modellen har slett ikke gått ut på dato, snarere tvert om.

Datarevolusjonen er inne i en ny fase. Den unge generasjonen må møte ny teknologi med et åpent sinn. Samtidig må kompetansen i dagens arbeidsliv styrkes.

Derfor trengs det en ny reform for etter- og videreutdanning. Men vi må ikke glemme at det er menneskelig intelligens som gir oss de største framskrittene her på kloden. Datamaskinene må styres av våre hjerner.