Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det går mot lysere tider, skal vi tro det som står å lese i forslaget til neste års statsbudsjett.

Her legger regjeringen «til rette for at folk skal få bedre råd og at den gode utviklingen i økonomien kan fortsette». Men på side 80 i budsjettdokumentet dukker det opp utfordringer som få politikere snakker høyt om.

Her beskrives nemlig utgiftene som automatisk vil påløpe i 2026, 2027 og 2028. Stikkordet er eldrebølgen.

På disse tre årene vil det måtte utbetales 25 milliarder kroner mer i alderspensjoner, en økning fra 336 milliarder som er beløpet for 2025. Til sammenlikning er utgiftssiden på neste års statsbudsjett på tett oppunder 2.000 milliarder.

For å få endene til å møtes, smører regjeringen budsjettet med 460 oljemilliarder. Markedsverdien av Oljefondet er nå på svimlende 18.770 milliarder kroner. Den såkalte handlingsregelen sier at politikerne kan bruke tre prosent av fondet, mer i dårlige tider og ditto mindre når det går godt i norsk økonomi.

Kommentar: Ærlighet varer lengst. Velgerne er ikke dumme

Regjeringen legger seg på 2,5 prosent i oljepengebruk neste år og er dermed godt under den magiske streken. Men 460 milliarder er likevel et rekordstort beløp, og helt på grensen til å utsette Norges Banks varslede rentenedgang.

På toppen av automatisk påførte kostnader kommer utgifter som følge av aldrende befolkning og ulike planer med politiske bindinger. Langtidsplanen for Forsvaret og Nasjonal transportplan er to eksempler på det siste.

Flere eldre fører naturlig nok til økt behov for helse- og omsorgstjenester, både ved sykehusene og i kommunene. Dette vil gi en ekstrakostnad på om lag fem milliarder kroner de nærmeste årene.

Aldersgruppen som er over 80 år, vil øke betydelig i årene framover. I perioden fra 2025 til og med 2028 vil det i snitt bli 16.000 flere nordmenn i denne aldersgruppen. Det er mer enn fire ganger så stor økning som vi årlig har hatt de siste ti årene.

Det store spørsmålet er hvor fornuftig det er å tappe så mye fra Oljefondet som dagens Ap/Sp-regjering legger opp til. Erna Solberg klarte for øvrig heller ikke å holde igjen på oljepengebruken da hun styrte landet i åtte år.

Støre-regjeringen la nylig fram sin perspektivmelding.

Her ble det gitt klar beskjed om at statens utgifter vil vokse raskere enn inntektene om få år. Det blir som nevnt stadig flere eldre her til lands, men samtidig vil veksten av nordmenn i arbeidsfør alder avta fram mot 2060. Knappheten på arbeidskraft bli dermed større.

Oljefondet vokser riktignok mye mer enn det ekspertene tidligere så for seg, men det vil være risikabelt å tro at pilene bare skal gå opp. Norge må være forberedt på et tilbakeslag i aksjemarkedet og tilsvarende verditap i oljeformuen.

Norge må også ha handlefrihet til å møte uforutsette hendelser som påfører landet store utgifter over statsbudsjettet.

Det er nok å nevne eksempel som finanskrisen i 2008, oljeprisfallet i 2014, flyktningebølgen i 2015 og koronapandemien i 2020.

Oljemilliardene har dessverre blitt en sovepute for Ola og Kari. Politikerne må kort og godt bli flinkere til å prioritere hva vi bruker penger på i årene framover. Noe må prioriteres bort, selv om det smerter aldri så mye.

Alternativet er at vi skyver problemene foran oss og overlater til neste generasjon å ta oppvasken. Det nytter ikke lenger å si ja takk begge deler. Tiden med Ole Brumm som politisk ledestjerne er forbi.

Debatt: Norge må selge seg ut av Tesla