JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Yrkesfag:

«Politikken trenger flere folk fra gølvet for at framtidas fagarbeidere ikke skal bli tråkka på»

Vi trenger et yrkesfagopprør, skriver leder Tobias Drevland Lund i Rød Ungdom.

Erlend Angelo

2018 var yrkesfagenes år og samtlige politikere snakket varmt om viktigheten av yrkesfag i festtalene. Jeg sitter derimot igjen med en følelse av at vi halvveis inn i 2019 fortsatt har en lang vei å gå for å gjøre yrkesfagene bedre og gi våre framtidige fagarbeidere den respekten de fortjener.

p

Rekordmange velger yrkesfag. Faktisk er det like mange søkere til yrkesfag som til studiespesialiserende, noe som er en seier i seg selv. Dette fordi vi blant annet kommer til å trenge tusenvis av kompetente fagarbeidere i de nye grønne arbeidsplassene vi må skape og flere varme hender i eldreomsorgen i møte med eldrebølgen.

Sannheten er likevel den at én av fire yrkesfagelever sto uten lærlingeplass ved utgangen av 2018. Selv om flere får lærlingplass, bør vi ikke slå oss til ro med at det fortsatt står hele 8000 ungdommer uten muligheter til å fullføre utdanninga si. Jeg mistenker at prominente politikere aldri hadde akseptert om en fjerdedel av landets elever på studiespesialiserende fikk den samme beskjeden. I tillegg er utstyrsstipendet på yrkesfag alt for lavt, på tross av marginale økninger de siste årene. Stipendordninga skaper et skille mellom landets videregåendeelever, der mange yrkesfagelever må ut med tusenvis av kroner for helt nødvendig utstyr de trenger i undervisninga. Det trengs derfor kraftfulle politiske tiltak for å sørge for at alle kvalifiserte yrkesfagelever får en lærlingplass å gå til, utstyret de trenger og den statusen de fortjener.

Nordland fylke har med et enstemmig fylkesting i ryggen gått foran med et løfte om en lærlingaranti som skal garantere alle kvalifiserte yrkesfagelever en lærlingplass. Denne bør alle landets fylker følge opp ved neste korsvei. Også Oslo viser vei når det kommer til å skaffe lærlingplasser. Her fikk fire av fem yrkesfagelever lærlingplass. I Oslo har det rødgrønne byrådet med støtte fra Rødt blant annet innført Oslo-modellen med krav om minimum 10 prosent lærlinger på kontrakter på områder med behov for lærlinger. Det tror jeg tror har hjulpet på for å plassere hovedstaden på pallen over fylker der yrkesfagelevene får lærlingplass.

p

Det er ikke nok å bare skaffe lærlingplasser hvis opplæringa ikke er god nok. Vi må også sikre at alle lærlinger blir godt ivaretatt i sine respektive lærebedrifter. Slik foreligger det dessverre ikke i dag. Historier om utnyttelse av lærlinger er ikke et unikt fenomen i dagens arbeidsliv, ei heller er manglende kompetanse fra lærlingebedriftene noe som forekommer sjeldent. Vi har derfor et behov for større tilsyn, samt mer fokus på kompetanse blant faglige ledere og instruktører i lærebedriftene.

I Trøndelag har fylkeskommunen vedtatt og iverksatt per 01.01.2018 krav om kurs for alle nye faglige ledere og instruktører i nye lærebedrifter. Det samme kravet stilles ikke til allerede godkjente lærebedrifter. Vi i Rød Ungdom mener at hvor du kommer fra eller hvor du bor ikke skal ha konsekvenser for opplæringstilbudet ditt.

Sist men ikke minst, kommer vi ikke utenom å snakke om tendensen med et stadig mer brutalisert arbeidsliv i Norge. Løsarbeidersamfunnet med sosial dumping brer om seg og Einar Gerhardsen sitt mantra om at «ingen skal stå med lua i hånda» er bytta ut med at ungdom står med mobilen i hånda og venter på neste vakt fra et bemanningsbyrå. For eksempel, ble nylig et forslag om at bemanningsbyråer ikke skal kunne inngå i fagopplæringa nedstemt i Stortinget.

Det høres kanskje litt banalt ut, men jeg tror faktisk ikke høyresida klarer å se koblinga mellom arbeidsforholdene og skoleforholdene. Hadde de gjort det, så hadde de jo måtte velge mellom den arbeiderfiendtlige politikken sin, og festtalene om hvor bra yrkesfag skal bli. Løsninga på forholdet mellom ambisjoner og handling er å lage et yrkesfagsopprør.

p

De nasjonale politikernes manglende evne til å løse problemene i arbeidslivet og på yrkesfag viser at bare yrkesfagelevene og arbeidsfolk selv kan endre på hvordan ting har blitt. Ingen kan gjøre de massive løftene som kreves på vegne av dem. Sterke fagforeninger er hovedarenaen for yrkesfagelever, lærlinger og de som er i arbeidslivet for å endre på det hele, men det er også viktig at de politiske ungdomspartiene blir flinkere til å verve og aktivisere yrkesfagelever og lærlinger. Politikken trenger flere fagfolk og folk fra «gølvet» for at framtidas fagarbeidere ikke skal bli tråkka på. Vi trenger et yrkesfagopprør!

Annonse
Annonse