Jan. R. Steinholt

«Har fagbevegelsen mistet sine visjoner?» spør Tone Smith i FriFagbevegelse.

Spørsmålet er berettiget. Fagbevegelsen har, som Smith skriver, vært tufta på «visjoner for en radikalt annerledes framtid basert på samarbeid og fellesskap».

Det Smith ikke har fått med seg er at denne nye framtida het og heter sosialisme, det vil si et samfunn uten kapitalistisk utbytting. Visjonen fordunstet dessverre fra fagbevegelsen i siste halvdel av forrige århundre.

Avskaff lønnsarbeid

Smith erkjenner riktignok at den rådende samfunnsmodellen fører til rovdrift på natur og mennesker. Hun nevner fremmedgjøring og en rekke sosiale bieffekter.

Løsninga består ifølge henne i å tilfredsstille minimumsbehov og omdefinering av arbeid. Istedenfor å løfte de nederst på inntektsstigen, er det på tide at fagbevegelsen gjør det motsatte, er hennes resept.

Systemet som truer vårt eksistensgrunnlag har et navn: Kapitalismen. For fagbevegelsen må det å «tenke nytt om lønnsarbeidets rolle i våre liv» bety å avskaffe lønnsarbeidet, det vil si kjøp og salg av arbeidskrafta som en vare på et kapitalistisk arbeidsmarked. Som igjen betyr at vi må avskaffe et samfunn basert på privat eiendomsrett til produksjonsmidlene.

Sosialismen som mål er dessverre plukket ut av vedtektene til nesten alle LO-forbund, med et hederlig unntak for Norsk Arbeidsmandsforbund (muligens også noen andre) som fremdeles vil «arbeide for et samfunn som bygger på sosialistiske grunnverdier».

Men det er ikke sånne visjoner Tone Smith har i tankene når hun oppfordrer fagbevegelsen til å løfte blikket. Nei, hun vil heller ha en moderne samling i bånn: «Tenk om vi kunne pålegge oss selv – kollektivt – en reduksjon i materiell velstand!»

Økogrønn emballasje

Hva som er visjonært ved å adoptere en tro kopi av det som var arbeidsgivernes krav om kollektive lønnsnedslag for hundre år tilbake, er ikke godt å si. Men lønnsreduksjon for klimaets skyld er sikkert en besnærende vri for NHO rett før årets hovedoppgjør. Tidligere NHO-sjef Jens Ulltveit-Moe ligger allerede i forkant som erklært støttespiller for MDG.

Problemet med dagens fagbevegelse er at den ikke tør løfte blikket ut over kapitalismens knugende rammer. Det er trist.

Enda tristere er «radikale» forsøk på å pakke kapitalens angrep på reallønn og velferd inn i økologigrønn ideologisk emballasje.