JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Psykisk helse – reparere eller forebygge?»

Vi vil utfordre politikerne til å prøve en ny medisin: Forebygging, skriver Skolenes landsforbund.

Vi vil utfordre politikerne til å prøve en ny medisin: Forebygging, skriver Skolenes landsforbund.

Hanna Skotheim

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Skolenes landsforbund (SL) konstaterer at regjeringen er bekymret over at for få fullfører videregående opplæring.

En viktig grunn til dette er at stadig flere ungdommer sliter med psykiske helseplager. Det er vel og bra å foreslå tiltak som skal bøte på dette i den videregående opplæringen, men det er på tide å innse at hvis målet er færre ungdommer og voksne med psykiske lidelser, må fokuset heller være på forebygging blant barn og unge. Til det trenger vi miljøterapeuter i hele skoleløpet.

Psykiske lidelser er ikke noe som plutselig oppstår den dagen man begynner på videregående. Årsakene oppstår i langt tidligere alder. Å vente med å gjøre noe inntil problemene slår ut i full blomst, er verken bra for den enkelte som sliter eller for resten av samfunnet. Hvis man kan forebygge at alvorlige lidelser oppstår, vil tusenvis av unge få et bedre liv. På toppen av det hele vil det også være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Antallet unge uføretrygdede har doblet seg under de åtte årene denne regjeringen har styrt. I tillegg er mange på arbeidsavklaringspenger (AAP), og noen er så syke at de er blitt usynlige på alle statistikker.

Debatt: «Vi forledes til å tro på en yrkesfagsatsing som aldri kommer»

Det er selvsagt riktig at det er altfor få behandlingsplasser, at det er altfor lange ventelister og at det er altfor dårlig oppfølging av de som søker hjelp. Nav er blitt pålagt ordninger som gjør vondt verre, som karensåret etter tre år med AAP. Kutt i støtten til unge på AAP er et annet eksempel. Regjeringens mantra har vært «bare man blir fattig nok, blir man frisk». Å påføre folk med psykiske lidelser økonomisk utrygghet, er ingen vidundermedisin. Det gjør folk sykere.

Skolenes landsforbund vil utfordre politikerne til å prøve en ny medisin: Forebygging. Man må slutte å sultefore skoler og barnehager. Det må bli slutt på årvisse kutt i bemanningen. Tvert om må det sikres nok godt utdannede ansatte som har tid til hvert barn. Man må ha fagfolk som kan se hele barnet. Da må vi bygge laget rundt eleven/barnet med dette som mål. Da trenger vi ikke bare lærere og miljøarbeidere, vi trenger også folk med sosialfaglig kompetanse, ofte titulert som miljøterapeuter.

Debatt: «Når anbud blir et samfunnsproblem»

Miljøterapeuter vil typisk være vernepleiere eller barnevernspedagoger. De har en kompetanse som verken lærere eller miljøarbeidere har. Denne kompetansen er helt nødvendig hvis målet er å forebygge mobbing, utestenging og utvikling av psykiske helseplager. I tillegg trengs det selvsagt en oppegående og tilstedeværende skolehelsetjeneste, samt tilgang på psykologhjelp.

Det er klart dette vil koste, men det koster lang mer å satse på reparasjon, som ofte heller ikke virker. Vi bruker enorme summer på uføretrygd, AAP, sosialhjelp og reparasjon av psykisk syke mennesker. Det er på tide å tenke nytt. Det er på tide å satse på forebygging. Det er på tide å lovfeste sosialfaglig kompetanse i skoler og barnehager.

Da vil også frafallet i videregående opplæring kunne reduseres kraftig.

Annonse
Annonse