Kjell Werner

Regjeringen satser på stø kurs i statsbudsjettet for 2024.

Det er få store overraskelser. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sikter inn mot en myk landing neste år.

Regjeringen legger opp til å bruke rekordmange oljemilliarder. Samtidig er det viktig å holde igjen på pengebruken. Alternativet er at renta øker mer enn det Norges Bank allerede har skissert.

Regjeringens forslag innebærer at det skal pumpes 410 oljemilliarder inn i 2024-budsjettet for å få endene til å møtes. Dette er 38 oljemilliarder mer enn anslaget for årets budsjett, men likevel godt under rettesnoren i den magiske handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Denne regelen innebærer at politikerne kan ta ut 3 prosent av Oljefondet i et normalår. Videre kan det brukes mer oljepenger i dårlige tider, forutsatt at politikerne klarer å holde igjen tilsvarende i gode tider.

De 410 oljemilliardene i neste års budsjett vil utgjøre et uttak på 2,7 prosent fra Oljefondet. Å bruke flere oljepenger vil være uansvarlig.

Finansministerens oppgave er å veien to hensyn mot hverandre. På den ene siden må regjeringen tilfredsstille ønsker om bevilgninger til all verdens gode formål. På den annen side må det ikke brukes for mange oljemilliarder.

Riset bak speilet finner vi i Norges Bank. For stor politisk løssluppenhet vil føre til at sentralbanken setter opp styringsrenta mer enn høyst nødvendig.

Reaksjonene fra toneangivende samfunnsøkonomer tyder på at regjeringen er på den trygge siden.

Det ser ut som at finansministeren har funnet det hårfine balansepunktet. Den høye prisstigningen er gift for samfunnet. Hovedoppgaven er å få den under kontroll. Samtidig er det viktig å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå.

Regjeringen og Norges Bank må sette alt inn på å dempe inflasjonen – dra lasset på hver sin kant.

Og da må retningen være den samme. Alternativet vil gjøre vondt verre for Ola, Kari og næringslivet. De som har minst fra før rammes hardest i dagens situasjon.

Den norske inflasjonen er nå på 4,8 prosent. Norges Banks hovedoppgave er å bruke rentevåpenet til å styre mot en prisstigning på to nær to prosent.

Vi må ikke glemme årsakene til den høye inflasjonen.

Gjenhentingen etter pandemien og Russlands invasjonskrig i Ukraina er de to viktigste faktorene. Samtidig slår følgene av krigen i Ukraina inn som store utgiftsposter på det norske statsbudsjettet.

Det koster å ta imot flyktninger og å hjelpe landet både økonomisk og med krigsmateriell. På toppen av dette er det bred enighet om å styrke Forsvaret ytterligere her til lands.

Regjeringen har fått mye kjeft for å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

Finansministeren nærmest skryter av at den nye skatten gir fem milliarder kroner i statskassa. Dette er inntekter som kommer aktuelle kystkommuner til gode og bidrar til å senke maksprisen i barnehagene i hele landet.

«Omfordeling i praksis, til fellesskapets beste», er Vedums treffende karakteristikk.

Opposisjonen på Stortinget er, som ventet og nærmest rituelt, kritisk til budsjettforslaget.

Høyre-leder Erna Solberg mener regjeringen mangler vilje til å modernisere og effektivisere. Mest interessant er det å merke seg kravene fra SV, som jo regjeringen må forhandle med for å få vedtatt budsjettet.

SV-leder Kirsti Bergstø hevder at budsjettet verken fjerner matkøene eller hjelper familier som har fått titusenvis av kroner i økte renter.

«Her må det sterkere lut til», sier Bergstø og krever i tillegg at miljøet tas mer på alvor. Det skal bli interessant å se SVs konkrete alternativ, og hvor økte utgifter dekkes inn. Regjeringens balansepunkt må uansett ligge fast. En påplussing vil gjøre stor skade.

Det er verdt å notere seg at regjeringen er mer optimistisk enn Norges Bank.

Regjeringen tror at prisveksten neste år går ned til 3,8 prosent og anslår at den vil gå ytterligere ned til 2,5 prosent i 2025.

Vi øyner lysere tider og kan dermed skimte utsikter til litt lavere rentenivå allerede neste høst.