Kjetil Staalesen

Spesialrådgiver i LO

Finansbransjen påstår at det har blitt superenkelt å bytte bank. I teorien har de rett.

Men alle som har prøvd vet at det er et helvete med å legge over alle faste oppdrag, e-faktura, avtalegiroer og spareavtaler til de nye kontonumrene.

Du trenger ikke ta mitt ord for at bankbytte er lettere i teorien enn i praksis. De holder å se på hva folk gjør. Og på bankenes overskudd.

Renta på et boliglån i dag burde for de aller fleste av oss ikke overstige 5,4 prosent. Fryktelig mange av oss betaler vesentlig mer enn dette.

Og merk deg: Dette er i dagens ikke-fungerende konkurranse bankene imellom. Hvis konkurransen hadde fungert bedre burde selvsagt renta vært enda lavere.

Bankene er faktisk så lite redde for å miste deg at de setter ned renta si for nye kunder uten å si fra til de kundene de allerede har.

Som min mor på 82 år sa til meg sist uke da vi hadde en gjennomgang og vi oppdaget at hun ikke lenger hadde bankens beste rente, slik hun avtalte forrige gang hun var i kontakt med dem.

«Det er jo lureri. For noen drittstøvler de er».

Harde ord, selv til henne å være. Men det er ikke bare på lån du betaler for mye.

Det norske Forbrukerrådet kjempet lenge tappert aleine i kampen mot såkalte «returprovisjoner» eller «Kickback» i aksjefondsbransjen.

Det var penger som de som solgte fond til deg, fikk fra de som forvaltet fondene hvert år du hadde pengene dine stående der. Et insentiv for å selge deg så dyre fond som mulig.

For et par år siden fikk Forbrukerrådet hjelp av EU og da blir det som kjent fart i sakene. Nå må de som selger aksjefond synliggjøre for deg hvor mye de tar av dine penger for privilegiet å passe på dem for deg.

Det er bra. Men det er åpenbart ikke nok.

Norges største indeksfond heter KLP Aksjeglobal Indeks. Det er et «dumt» fond (som i denne sammenheng betyr smart). Det er veldig billig å lage et slikt fond. Har du dette fondet i KLP koster det deg 0,18 prosent av beløpet, per år.

Har du derimot nøyaktig det samme fondet (!) men du har kjøpt det hos en annen bank, ja da betaler du opptil 0,49 prosent i forvaltningsgebyr, formidlingshonorar, plattformavgift, eller hva banken din har valgt å kalle det. Sjekk sjøl.

De skjuler det så godt de kan, de vet jo godt at de fleste ikke logger seg inn og finleser digitale kontoutskrifter. Men hvis du går gjennom fondsutskriftene for et helt år, finner du uttakene de gjør fra fondet ditt. Rett i lomma. Bankens lomme, ikke din.

Prisforskjellen i det reelle eksempelet over tilsvarer at Rema og Kiwi skulle ligge på samme kjøpesenter og den ene solgte en liter melk til 18 kroner mens den andre butikken krevde 49 kroner for den samme melka. Den dyreste butikken hadde selvsagt ikke hatt en eneste kunde.

Hvorfor får bankene likevel lov til å fortsette slik? Fordi konkurransen ikke fungerer.

I mange år led norske kunder av en innlåsingseffekt i dyre fond. Dette fordi et salg utløser en skatteregning samme året. Det vet jo bankene og har derfor liten grunn til å sette ned prisen på slike fond.

Den effekten er nå borte for alle dere som flyttet fondene deres inn i en aksjesparekonto. Allikevel har nordmenn milliarder av kroner investert i dyre fond som leverer for dårlig avkastning.

Hvorfor bytter de ikke? Fordi konkurransen ikke fungerer.

Unn deg sjøl dette nyttårsforsettet. Vis banken din, forsikringsselskapet ditt, og fondsleverandøren din, hva du synes om hvordan de «konkurrerer».

Bytt bank. Bytt forsikringsselskap. Bytt fondsleverandør.

Kunder som lukker døra bak seg når de går, er det eneste språket de forstår.