Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) presenterte nylig regjeringens nasjonale plan for helse og samhandling.

Her varsles det en justert finansieringsmodell og et opplegg som skal gi bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene. Grovt sett lanserer regjeringen seks hovedgrep som skal gi en bedre helsetjeneste.

«I mange år har man lagt til grunn urealistiske forventninger til hvor mye som kan effektiviseres», sa Kjerkol da planen ble lagt fram. Nå tar skrotes derfor effektiviseringskuttene som har ridd sykehusene som en mare i 15 år.

Samtidig stilles det lavere krav til egenkapital til nybygg. Sykehusene får også reelt sett lavere renteutgifter.

I den helseplanen har Ap/Sp-regjeringen fulgt opp signalene om ny politikk som helseministeren ga da hun holdt den tradisjonelle sykehustalen i januar. De tre største utfordringene er å få tilgang på nok fagfolk, sørge for bedre samhandling mellom helseaktørene og gi befolkningen mer likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Helseministeren gjør det klart at de store IT-prosjektenes tid er over. Drømmen om en felles journal på tvers av alle helsetjenester er død.

Ideen om «én innbygger, én journal» erstattes med en e-helsepolitikk der man går gradvis fram og henter ut gevinster underveis. Det hører med til historien at det var daværende helseminister Jonas Gahr Støre som lanserte denne ideen i 2012. Kjerkol skal ha ros for at hun har våget å hugge over den gordiske knuten.

Det er dessverre et faktum at ventetidene i helsevesenet har økt siden 2017, og pandemien førte til at det hopet seg opp med utsatte behandlinger. Det er å håpe at regjeringens tiltak fører til kortere køer både i kommunene og ved sykehusene. Vi må unngå at pasienter blir kasteballer eller havner mellom to stoler. Stikkordet er bedre samhandling.

Regjeringen får kritikk fra opposisjonen, men her spriker det.

Rødts Seher Aydar gir ros for at stykkprisfinansieringen av sykehusene reduseres. Høyres Tone W. Trøen mener dette er en oppskrift på lengre ventetider. Regjeringen synes å ha funnet det rette balansepunktet. Det blir mindre bedriftstenkning, helt i tråd med løftene som ble gitt i den politiske plattformen etter valget i 2021.

Kursen som er staket ut er lovende for helsevesenet.

Pene ord og nye systemer må nå følges opp med konkrete bevilgninger. Statsbudsjettet for 2025 må bevise at regjeringen mener alvor. Og nå skal sykehusene ikke lenger omtales som helseforetak, men sykehus.

Det enkle er ofte det beste.