Kjell Werner

Fagbevegelsen står samlet i kampen mot flere midlertidige jobber i arbeidslivet.

Det blir bråk, og mest sannsynlig politisk streik, dersom en eventuell borgerlig regjering reverserer arbeidsmiljøloven. LO, Unio, YS og Akademikerne gir nå en klar beskjed til velgerne.

«Vi vil ikke gå stille i dørene hvis Høyre prøver seg. Det har vi vist før», sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Hun minner om den to timer lange generalstreiken i 2015. Da sto medlemmene i de fire hovedsammenslutningene skulder ved skulder og markerte motstand mot forslaget fra daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp).

«Stortingsvalget er et verdivalg for arbeidslivet», sier Unio-leder Steffen Handal. Han understreker at Unio er partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral. Organisasjonen benytter derfor anledningen til å advare mot en utvikling der midlertidighet og innleie blir normen.

28. januar 2015 demonstrerte fagbevegelsen i samlet flokk mot liberaliseringen som de borgerlige partiene gjennomførte under Erna Solbergs regjering.

Jonas Gahr Støres regjering har rettet opp skaden, men det kan bli en kortvarig glede dersom Erna Solberg og Sylvi Listhaug igjen får regjeringsmakt.

«Hvis en eventuell ny regjering går inn for å øke arbeidsgivers mulighet til å tilsette midlertidig, kommer vi til å motsette oss dette på en veldig tydelig måte», sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. «Ikke slipp løs midlertidigheten. Det fører ikke noe godt med seg», sier Akademikernes Lise Randeberg.

Fellesforbundets leder Christian Justnes sier det i enda klarere ordelag: «Vi kommer til å dra i gang en storstreik dersom en eventuell borgerlig regjering går til angrep på arbeidsmiljøloven, slik de gjorde i 20015».

Arbeidsgiverne, med NHO, i spissen, krever at det gjeninnføres mer fleksible regler for innleie og ansettelser. Og arbeidsgiverne vil bli bønnhørt dersom landet får en borgerlig regjering etter høstens valg.

Høyre lover igjen å åpne for en generell adgang til å ansette i midlertidige stillinger. Begrunnelsen er å senke terskelen inn i arbeidslivet. Frp er opptatt av å gi næringslivet og den enkelte frihet og fleksibilitet i hverdagen.

Erna Solberg har gått langt i å antyde at YS ble lurt av LO til å delta i 2015-streiken.

«Det kan jo være at man legitimerte en streik mot en regjering fra en annen side enn LO og venstresiden i Norge ville ha. Det er en refleksjon som YS bør gjøre», sa Erna Solberg på YS-konferansen høsten 2021.

«Jeg vet at det er veldig enkelt å trigge sånne reaksjoner og demonstrasjoner mot saker som i ettertid viser seg at det egentlig ikke var grunnlag for», la Høyre-lederen til.

«Det er litt rart at Erna Solberg insinuerer at YS skal ha blitt lurt av LO til å delta i streiken, at YS og YS-forbundene ikke er i stand til å fatte egne avgjørelser», sa daværende YS-leder Erik Kollerud.

Som vi skjønner: Erna Solberg har heldigvis ikke klart å slå inn en slik kile inn i fagbevegelsen. Det hører med til historien at initiativet til streiken kom fra YS-forbundet Parat, framført som en oppfordring av Høyre-mannen Vegard Einan.

«Vil samle hele fagbevegelsen til storstreik». Dette var fagforeningsmannen Einans budskap på forsiden av Dagens Næringsliv 8. desember 2014. Han ble senere statssekretær i Erna Solbergs regjering og er nå direktør i NHO Service og Handel.

Det er liten tvil: YS kommer nok en gang til å stå på barrikadene for å slå ring om arbeidsmiljøloven, hvis det blir nødvendig. Dagens YS-leder er nemlig klar på at et lignende forslag «høyst sannsynlig» vil mobilisere medlemmene på samme måte som i 2014.

Arbeidslivspolitikk dreier seg om mye mer enn adgangen til å ansette folk i midlertidige jobber.

Fagbevegelsen er også opptatt av å beholde ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Venstre vil stramme inn sykelønnsordningen. Frp vil «vurdere forbedringer som bidrar til lavere sykefravær». Så siste ord om sykelønn er neppe sagt.

Skattefradraget for fagforeningskontingent står også sentralt. Under Erna Solbergs åtte år som statsminister ble dette fradraget holdt på samme kronebeløp og det svekket seg dermed år for år i reell verdi. Støre-regjeringen har forbilledlig doblet fradraget og Arbeiderpartiet lover å øke det til over 10.000 kroner i neste stortingsperiode.

Avtalefestet tidligpensjon (AFP) er også en ordning det står strid om. LO-familien forsøker nå å samle seg om kravene til en ny og forbedret AFP. Her må det så forhandles med arbeidsgiverne.

Og i neste omgang blir det opp til politikerne å bidra. Høyre vil ikke legge flere statlige kroner i potten. Venstre vil ikke gi én krone. Arbeiderpartiet åpner derimot for et slikt spleiselag.

Her er vi ved sakens kjerne. En samlet fagbevegelse slår ring om arbeidsmiljøloven, AFP-pensjonen og fagforeningsfradraget. Bare for å nevne det viktigste.

Dersom landet får en borgerlig regjering som forsøker seg på omkamper her, vil den få merke at fagbevegelsen har kraft til å mobilisere motstand.

«Når Høyre og Fremskrittspartiet åpner for en generell adgang til midlertidige ansettelser, setter de arbeidslivets grunnleggende trygghet i spill», sier Unio-leder Steffen Handal. Bedre kan det ikke sies. Og velgerne bør vektlegge dette når de går til valgurnene.

2015-streiken er ikke glemt. Det er positivt at LO, Unio, YS og Akademikerne er beredt til å opptre i fellesskap dersom det igjen blir behov for det. Over to millioner arbeidstakere er fagorganisert. Slagordet «Sammen er vi sterke» har slett ikke gått ut på dato.

Det bør både politikere og arbeidsgivere ta inn over seg.