Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

LO og YS krevde at medlemmenes kjøpekraft skulle sikres. Det innebærer et tillegg på linje med prisstigningen, som er anslått å bli 2,8 prosent i år. Etter krevende mekling ble resultatet en ramme på 2,7 prosent. NHOs første tilbud var på skarve 2,2 prosent, noe som ville ha gitt en klar reallønnsnedgang.

Streik ble avverget siden NHO i stor grad ga etter. Det blir bare en ørliten svekkelse i kjøpekraften for arbeidstakere flest. LO-leder Peggy Hessen Følsvik gikk hardt ut i forkant av oppgjøret og gjorde det klart at «det er uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang». Her var det altså ikke stort med prutningsmonn.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Bakgrunn: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Men for NHO-sjef Ole Erik Almlid ville det ha vært et ydmykende nederlag å gi fagbevegelsen fullt gjennomslag. I forhandlinger møtes partene som oftest om lag midt mellom krav og tilbud. Det ville i tilfelle ha gitt et lønnsoppgjør på rundt 2,5 prosent. Arbeidstakerorganisasjonene måtte på sin side bite i seg et litt lavere lavlønnstillegg en mange hadde forventet. Resultatet her ble 1 krone ekstra i timen.

Bakteppet for årets lønnsoppgjør er naturlig nok koronapandemien. Mange bedrifter sliter, men bildet er veldig sammensatt. Luftfarten, reiselivet, restaurantbransjen og kulturlivet er hardest rammet. På den annen side går dagligvarehandelen så det suser. Mange industribedrifter gjør det også godt. På denne bakgrunn ville NHO ikke gi mer enn de 2,2 prosentene som er forventet lønnsøkning hos industribedriftene i utlandet.

Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Det er bred enighet om at lønnsveksten i det norske samfunnet må tilpasses nivået som konkurranseutsatte bedrifter over tid kan leve med. Rammen i det såkalte frontfaget må derfor være førende for øvrige lønnsoppgjør utover våren. I så måte er det uheldig at offentlig sektor kom tapende ut av fjorårets lønnsoppgjør. Både staten og kommunene holdt seg lojalt til avtalt ramme mens store deler av privat sektor bevilget seg høyere tillegg. Derfor er det forståelig at ansatte i staten og kommunene føler seg lurt og nå vil ta igjen det tapte i år.

Lærere og sykepleiere er allerede på krigsstien. Unio-leder Ragnhild Lied krever en klar reallønnsforbedring. Her er det imidlertid på sin plass å minne om statistikken for de siste fem årene, medregnet fjorårets feilskjær. Tallenes tale er at offentlig ansatte i snitt har økt lønningene med 2,6 prosent. Sykehusansatte har fått 2,8 prosent, mens industriarbeiderne har måttet nøye seg med 2,5 prosent. Lønnspresset på industrien har dermed vært høyere enn det som sunt er.

Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Spissformulert kan vi si at LO og YS vant trekvart fram i den avgjørende runden. Den kollektive fornuften seiret til slutt og landet unngikk en streik.