Sivilforsvaret har mange venner, og ikke minst aktive fagforeninger, skriver direktøren i DSB.
Ole Palmstrøm
Sivilforsvaret er synlig og relevant, skriver direktøren i DSB
I et oppslag på Frifagbevegelse 7. oktober, uttrykker LO og NTL bekymring for at Sivilforsvaret skal bli usynlig. Det er det ingen fare for.
Direktør i DSB
Leif Martin Kirknes
Sivilforsvaret er en del av DSB. Sammen med blant andre Nødnett, brannmyndighet, kjemikaliemyndighet, og ikke minst ansvaret for å bidra til en felles situasjonsforståelse i kriser, er Sivilforsvaret en viktig del av DSBs landsdekkende arbeid for et tryggere Norge.
Sivilforsvaret er likevel noe spesielt. 8.000 tjenestepliktige kan kalles inn når nødetatene trenger hjelp, og hver eneste en av dem er en verdifull del av forsterkningsstyrken i fred, krise og krig. I 20 distrikter over hele landet øves og trenes det for å kunne være mest mulig relevante når samfunnet kaller på støtte.
Og Sivilforsvaret er relevante. På det knappe korona-halvåret jeg har ledet DSB, har jeg ikke hørt annet enn ros fra mine kolleger i politiet, hos fylkesmennene og i helsevesenet, som har trengt Sivilforsvarets hjelp når det har røynet på med egne ressurser. Jeg er stolt av vår lange tradisjon, og jeg er stolt av at vi utvikler denne videre.
Bakgrunn: LO og NTL frykter det går med Sivilforsvaret som det har gått med nærpolitireformen
Mer ut av fellesskapet
Alle etatsledere får oppdragsbrev. I mitt står det blant annet at Sivilforsvaret "tydelig skal integreres i direktoratets virksomhet". Det er logisk, selv om det ikke er enkelt. Hensikten er å beholde mest mulig kraft der Sivilforsvaret har sine innsatser, altså i distriktene. Så har vi en nasjonal ledelse som er viktig fordi kriser sjelden slutter på fylkesgrensen. Det så vi under skogbrannene i 2018, og vi ser det nå under koronaepidemien. Felles regelverk, rettssikkerhet og praksis er krav til tjenesten vår fra nord til sør, selv om den lokale kunnskapen er selve adelsmerket.
Sivilforsvaret er derfor summen av de tjenestepliktige over hele landet, ledelsen og de ansatte i distriktene, og den nasjonale ledelsen. Formelt er sjefen for Sivilforsvaret = direktøren i DSB, men denne rollen er delegert til en egen leder med tittelen Sjef Sivilforsvaret. Det er mitt krav til den som innehar denne posisjonen, at han eller hun skal være en synlig, aktiv og moderne leder. Kravet står seg gjennom ulike oppdrag og rammebetingelser.
Kronikk: Et statsbudsjett for en usikker tjeneste og uverdig soning
Synlige og gjenkjennelige
Hva så med uniformene? Mer enn noensinne er det viktig at ressurser som settes inn for å hjelpe nødetatene når det står på som verst, er synlige og gjenkjennelige. Uniformen skal heller ikke levne noen tvil om hvilke kapasiteter styrken har, og i innsats er uniformen en selvsagt del av beskyttelsen for å stå imot både kulde, vann og varme. På kontoret i direktoratet i Tønsberg, er dette behovet ikke det samme. Men ledelsen i Sivilforsvaret er uniformert når det er på sin plass, og det er det ofte.
Sivilforsvaret har mange venner, og ikke minst aktive fagforeninger. En så viktig samfunnsfunksjon er tjent med debatt. Jeg ser frem til viktige diskusjoner om hvordan vi skal få mest mulig ut av våre felles samfunnsressurser, der Sivilforsvaret er en viktig brikke.
Kommentar: Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Høyres Heidi Nordby Lunde
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
