JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sivilforsvaret er synlig og relevant, skriver direktøren i DSB

Sivilforsvaret har mange venner, og ikke minst aktive fagforeninger, skriver direktøren i DSB.

Sivilforsvaret har mange venner, og ikke minst aktive fagforeninger, skriver direktøren i DSB.

Ole Palmstrøm

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
I et oppslag på Frifagbevegelse 7. oktober, uttrykker LO og NTL bekymring for at Sivilforsvaret skal bli usynlig. Det er det ingen fare for.

Sivilforsvaret er en del av DSB. Sammen med blant andre Nødnett, brannmyndighet, kjemikaliemyndighet, og ikke minst ansvaret for å bidra til en felles situasjonsforståelse i kriser, er Sivilforsvaret en viktig del av DSBs landsdekkende arbeid for et tryggere Norge.

Sivilforsvaret er likevel noe spesielt. 8.000 tjenestepliktige kan kalles inn når nødetatene trenger hjelp, og hver eneste en av dem er en verdifull del av forsterkningsstyrken i fred, krise og krig. I 20 distrikter over hele landet øves og trenes det for å kunne være mest mulig relevante når samfunnet kaller på støtte.

Og Sivilforsvaret er relevante. På det knappe korona-halvåret jeg har ledet DSB, har jeg ikke hørt annet enn ros fra mine kolleger i politiet, hos fylkesmennene og i helsevesenet, som har trengt Sivilforsvarets hjelp når det har røynet på med egne ressurser. Jeg er stolt av vår lange tradisjon, og jeg er stolt av at vi utvikler denne videre.

Bakgrunn: LO og NTL frykter det går med Sivilforsvaret som det har gått med nærpolitireformen

Mer ut av fellesskapet

Alle etatsledere får oppdragsbrev. I mitt står det blant annet at Sivilforsvaret "tydelig skal integreres i direktoratets virksomhet". Det er logisk, selv om det ikke er enkelt. Hensikten er å beholde mest mulig kraft der Sivilforsvaret har sine innsatser, altså i distriktene. Så har vi en nasjonal ledelse som er viktig fordi kriser sjelden slutter på fylkesgrensen. Det så vi under skogbrannene i 2018, og vi ser det nå under koronaepidemien. Felles regelverk, rettssikkerhet og praksis er krav til tjenesten vår fra nord til sør, selv om den lokale kunnskapen er selve adelsmerket.

Sivilforsvaret er derfor summen av de tjenestepliktige over hele landet, ledelsen og de ansatte i distriktene, og den nasjonale ledelsen. Formelt er sjefen for Sivilforsvaret = direktøren i DSB, men denne rollen er delegert til en egen leder med tittelen Sjef Sivilforsvaret. Det er mitt krav til den som innehar denne posisjonen, at han eller hun skal være en synlig, aktiv og moderne leder. Kravet står seg gjennom ulike oppdrag og rammebetingelser.

Kronikk: Et statsbudsjett for en usikker tjeneste og uverdig soning

Synlige og gjenkjennelige

Hva så med uniformene? Mer enn noensinne er det viktig at ressurser som settes inn for å hjelpe nødetatene når det står på som verst, er synlige og gjenkjennelige. Uniformen skal heller ikke levne noen tvil om hvilke kapasiteter styrken har, og i innsats er uniformen en selvsagt del av beskyttelsen for å stå imot både kulde, vann og varme. På kontoret i direktoratet i Tønsberg, er dette behovet ikke det samme. Men ledelsen i Sivilforsvaret er uniformert når det er på sin plass, og det er det ofte.

Sivilforsvaret har mange venner, og ikke minst aktive fagforeninger. En så viktig samfunnsfunksjon er tjent med debatt. Jeg ser frem til viktige diskusjoner om hvordan vi skal få mest mulig ut av våre felles samfunnsressurser, der Sivilforsvaret er en viktig brikke.

Kommentar: Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Høyres Heidi Nordby Lunde

Annonse
Annonse