Finansminister Jan Tore Sanner la forrige uke frem forslag til neste års statsbudsjett.
Stian Lysberg Solum / NTB
Statsbudsjettet 2021:
Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Høyres Heidi Nordby Lunde
Alt blir bra, sa finansminister Jan Tore Sanner i finanstalen. Han burde lagt til at mye vil likevel bli annerledes for mange. Og det hadde kanskje skjedd uansett, for vi har lenge visst at Norge må omstilles til en mer bærekraftig økonomisk og grønnere fremtid.
Siden mars i år har Norge og verden vært i unntakstilstand. I slutten av februar hadde vi historisk lav ledighet i Norge, og tilbakemeldingene fra bedrifter over hele landet var at det største hinderet for vekst var mangelen på kompetent arbeidskraft. Dette endra seg fullstendig etter 12. mars. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Selv om nitti prosent av oss har vært i full jobb hele tiden, så har følgene av smittevernstiltakene vært dramatiske for mange. Og selv om de fleste er tilbake i jobb, er fortsatt mer enn 100.000 mennesker helt arbeidsledige i Norge og noen næringer er fortsatt satt mer eller mindre ut av spill.
Likevel oppfattes ikke statsbudsjettet som et krisebudsjett. Derfor ble mange overrasket over at regjeringen bruker mindre oljepenger enn antatt, og kommer tidligere tilbake til handlingsregelen. Men som flere sjeføkonomer påpeker, det gir rom til å øke pengebruken dersom utviklingen blir dårligere enn anslått. Pengebruken avpasses situasjonen, og regjeringens mål er å komme tilbake til normalen så raskt det lar seg gjøre for så mange som mulig. Det er jo det vi vil?
Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk
Men tilbake til normalen kan ikke være at alt skal bli som det var. Riktignok har koronakrisen forsterket behovet for endring, men mange av utfordringene er de samme som før. For selv om vi ønsker oss tilbake til normalen, så må vi omstille oss til en ny normal. For uavhengig av Covid-19, og uavhengig av klimakrisa, så har vi lenge visst at inntektene fra oljesektoren vil falle gjennom det neste tiåret, og at næringen ikke vil være like dominerende i norsk økonomi som i dag. Dette skjer samtidig med at vi får en aldrende befolkningen og utgiftene til pensjoner øker.
Det blir altså færre i arbeidsfør alder som skal bære kostnadene for flere utenfor arbeidslivet. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid, og flere må inkluderes i arbeidslivet, dersom vi skal ha samme velferdsnivå som i dag. I tillegg må det grønne skiftet skape arbeidsplasser - over hele landet.
Kommentar: Det store pensjonsranet
Statsbudsjettet anslår at de samlede offentlige utgiftene i løpet av året vil tilsvare 66 prosent av hele økonomien på Norges fastland. Jeg mener at det grønne skiftet må bli en katalysator for bedre ressursbruk i offentlig sektor. Skal vi gjøre norsk økonomi og offentlig sektor mindre avhengig av oljepenger, og det må vi, så må vi trekke staten tilbake når vi kommer ut av krisa og organisere offentlige tjenester bedre enn vi gjør i dag. På samme måte som at vi har klart å frikoble klimautslipp fra økonomisk vekst, må økt kvalitet og innhold i offentlige tjenester frikobles fra økte kostnader. Dette må skje gjennom bedre organisering, innovasjon og nytenking i og utenfor offentlig sektor. Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk. Hver krone som ikke brukes effektivt, er som å brenne oljepenger.
Statsbudsjettet 2021: Det blir 34.000 kroner dyrere for Color Line å ha Thomas som ansatt
Forutsigbar kritikk fra Ap
På samme måte som at en god offentlig sektor er en forutsetning for både velferdsstaten og privat næringsliv, så er en velfungerende velferdsstat og velregulert markedsøkonomi gjensidig avhengig av hverandre. Det har vi ikke minst sett de siste månedene. Det er vekst i privat sektor som gir skattegrunnlaget for velferdsstaten. Da må balansen mellom offentlig pengebruk og privat næringsliv bli bedre enn den er i dag. Ikke bare for bærekraften i velferdsstaten, som tross alt finansieres av verdiskapingen i privat sektor. Men også fordi veksten i privat sektor skal komme arbeidstakerne til gode gjennom lønnsoppgjør.
Den første reaksjonen på statsbudsjettet fra opposisjonen var forutsigbart nok at Hadia Tajik kalte kuttet i formuesskatten på 1,75 milliarder en skandale. Til sammenlikning skal det brukes 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2, som kan legge grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr og skape nye arbeidsplasser. Jonas Gahr Støre kalte Høyre "besatt av formuesskatten". Høyre er i så fall mer besatt av norsk industri og grønne arbeidsplasser.
At norskeide bedriftseiere skal betale en særnorsk skatt som utenlandske eiere slipper er ikke bare konkurransevridende og urettferdig. Det svekker norsk eierskap på et tidspunkt der vi trenger å styrke det. Samtidig brukes over ti milliarder på arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe folk tilbake til eller inn i arbeidslivet. I tillegg kan ikke budsjettet kalles annet enn ekspansivt, med satsinger på bygging av vei og jernbane, nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger for å skape mer aktivitet i økonomien. Det satses på hydrogen og havbunnsmineraler skal kartlegges for å se på nye muligheter for utvinning.
Regjeringen kutter dagpengene for Nicholas (26): – Skal vi spise mindre for å kutte enda mer på utgiftene?
Trygghet fremfor endring
Alle sier at forandring fryder, men vi vet at selv utenom krisetider - så er søken etter trygghet ofte sterkere enn ønsket om endring. Derfor må vi være tydelig på at vi endrer for nettopp å bevare kvalitetene i velferdssamfunnet vårt, trygghet for jobb og hjem. Jeg mener dette er mulig uten dype kutt i velferdsgoder eller store skatteøkninger.
Skal vi få til nødvendige omstillinger så er vi også helt avhengig av et velfungerende trepartssamarbeid for å både sørge for oppslutning om endringene, men også dempe virkningene av dem. For alt blir ikke bra av seg selv og mye vil bli annerledes for mange. Men gjøres dette riktig så vil den nye normalen forhåpentligvis bli mer bærekraftig økonomisk og sosialt for oss alle. Det forutsetter at vi skaper mer og inkluderer flere, noe dette budsjettet legger et godt grunnlag for.
Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø