Finansminister Jan Tore Sanner la forrige uke frem forslag til neste års statsbudsjett.
Stian Lysberg Solum / NTB
Statsbudsjettet 2021:
Derfor er dette et riktig statsbudsjett i krisetid, mener Høyres Heidi Nordby Lunde
Alt blir bra, sa finansminister Jan Tore Sanner i finanstalen. Han burde lagt til at mye vil likevel bli annerledes for mange. Og det hadde kanskje skjedd uansett, for vi har lenge visst at Norge må omstilles til en mer bærekraftig økonomisk og grønnere fremtid.
Siden mars i år har Norge og verden vært i unntakstilstand. I slutten av februar hadde vi historisk lav ledighet i Norge, og tilbakemeldingene fra bedrifter over hele landet var at det største hinderet for vekst var mangelen på kompetent arbeidskraft. Dette endra seg fullstendig etter 12. mars. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Selv om nitti prosent av oss har vært i full jobb hele tiden, så har følgene av smittevernstiltakene vært dramatiske for mange. Og selv om de fleste er tilbake i jobb, er fortsatt mer enn 100.000 mennesker helt arbeidsledige i Norge og noen næringer er fortsatt satt mer eller mindre ut av spill.
Likevel oppfattes ikke statsbudsjettet som et krisebudsjett. Derfor ble mange overrasket over at regjeringen bruker mindre oljepenger enn antatt, og kommer tidligere tilbake til handlingsregelen. Men som flere sjeføkonomer påpeker, det gir rom til å øke pengebruken dersom utviklingen blir dårligere enn anslått. Pengebruken avpasses situasjonen, og regjeringens mål er å komme tilbake til normalen så raskt det lar seg gjøre for så mange som mulig. Det er jo det vi vil?
Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk
Men tilbake til normalen kan ikke være at alt skal bli som det var. Riktignok har koronakrisen forsterket behovet for endring, men mange av utfordringene er de samme som før. For selv om vi ønsker oss tilbake til normalen, så må vi omstille oss til en ny normal. For uavhengig av Covid-19, og uavhengig av klimakrisa, så har vi lenge visst at inntektene fra oljesektoren vil falle gjennom det neste tiåret, og at næringen ikke vil være like dominerende i norsk økonomi som i dag. Dette skjer samtidig med at vi får en aldrende befolkningen og utgiftene til pensjoner øker.
Det blir altså færre i arbeidsfør alder som skal bære kostnadene for flere utenfor arbeidslivet. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid, og flere må inkluderes i arbeidslivet, dersom vi skal ha samme velferdsnivå som i dag. I tillegg må det grønne skiftet skape arbeidsplasser - over hele landet.
Kommentar: Det store pensjonsranet
Statsbudsjettet anslår at de samlede offentlige utgiftene i løpet av året vil tilsvare 66 prosent av hele økonomien på Norges fastland. Jeg mener at det grønne skiftet må bli en katalysator for bedre ressursbruk i offentlig sektor. Skal vi gjøre norsk økonomi og offentlig sektor mindre avhengig av oljepenger, og det må vi, så må vi trekke staten tilbake når vi kommer ut av krisa og organisere offentlige tjenester bedre enn vi gjør i dag. På samme måte som at vi har klart å frikoble klimautslipp fra økonomisk vekst, må økt kvalitet og innhold i offentlige tjenester frikobles fra økte kostnader. Dette må skje gjennom bedre organisering, innovasjon og nytenking i og utenfor offentlig sektor. Dårlig ressursbruk er dårlig klimapolitikk. Hver krone som ikke brukes effektivt, er som å brenne oljepenger.
Statsbudsjettet 2021: Det blir 34.000 kroner dyrere for Color Line å ha Thomas som ansatt
Forutsigbar kritikk fra Ap
På samme måte som at en god offentlig sektor er en forutsetning for både velferdsstaten og privat næringsliv, så er en velfungerende velferdsstat og velregulert markedsøkonomi gjensidig avhengig av hverandre. Det har vi ikke minst sett de siste månedene. Det er vekst i privat sektor som gir skattegrunnlaget for velferdsstaten. Da må balansen mellom offentlig pengebruk og privat næringsliv bli bedre enn den er i dag. Ikke bare for bærekraften i velferdsstaten, som tross alt finansieres av verdiskapingen i privat sektor. Men også fordi veksten i privat sektor skal komme arbeidstakerne til gode gjennom lønnsoppgjør.
Den første reaksjonen på statsbudsjettet fra opposisjonen var forutsigbart nok at Hadia Tajik kalte kuttet i formuesskatten på 1,75 milliarder en skandale. Til sammenlikning skal det brukes 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2, som kan legge grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr og skape nye arbeidsplasser. Jonas Gahr Støre kalte Høyre "besatt av formuesskatten". Høyre er i så fall mer besatt av norsk industri og grønne arbeidsplasser.
At norskeide bedriftseiere skal betale en særnorsk skatt som utenlandske eiere slipper er ikke bare konkurransevridende og urettferdig. Det svekker norsk eierskap på et tidspunkt der vi trenger å styrke det. Samtidig brukes over ti milliarder på arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe folk tilbake til eller inn i arbeidslivet. I tillegg kan ikke budsjettet kalles annet enn ekspansivt, med satsinger på bygging av vei og jernbane, nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger for å skape mer aktivitet i økonomien. Det satses på hydrogen og havbunnsmineraler skal kartlegges for å se på nye muligheter for utvinning.
Regjeringen kutter dagpengene for Nicholas (26): – Skal vi spise mindre for å kutte enda mer på utgiftene?
Trygghet fremfor endring
Alle sier at forandring fryder, men vi vet at selv utenom krisetider - så er søken etter trygghet ofte sterkere enn ønsket om endring. Derfor må vi være tydelig på at vi endrer for nettopp å bevare kvalitetene i velferdssamfunnet vårt, trygghet for jobb og hjem. Jeg mener dette er mulig uten dype kutt i velferdsgoder eller store skatteøkninger.
Skal vi få til nødvendige omstillinger så er vi også helt avhengig av et velfungerende trepartssamarbeid for å både sørge for oppslutning om endringene, men også dempe virkningene av dem. For alt blir ikke bra av seg selv og mye vil bli annerledes for mange. Men gjøres dette riktig så vil den nye normalen forhåpentligvis bli mer bærekraftig økonomisk og sosialt for oss alle. Det forutsetter at vi skaper mer og inkluderer flere, noe dette budsjettet legger et godt grunnlag for.
Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Lina Scholz kjører brøytebil for å gjøre veiene tryggere. Derfor er hun opptatt av å formidle hvordan bilister skal unngå å skape farlige situasjoner i møte med dem.
Guro Gulstuen Nordhagen
Brøytebilsjåfør Lina er møkk lei av hensynsløse bilister
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB